Filmanmeldelse: «Doctor Strange in the Multiverse of Madness»

Det kjennes nesten kriminelt

Det er ikke Doctor Strange som er den virkelige trollmannen her.

Publisert

FILM: Med halvannet snes filmer, en neve tv-serier og utallige bærende rollefigurer har det vært mer enn vrient nok å holde styr på ETT Marvel-univers. Men i fjerde fase av Marvels mål om å legge hele kosmos for sine føtter har de søren meg åpnet portalen inn til et helt forbaska multivers av parallelle virkeligheter, også.

For å si det med Dante: «La alt håp om å holde oversikt fare, dere som her går inn.»

Marvel har allerede stukket tærne nedi multiverset både i serien «Loki» og forrige «Spider-Man»-film. Men med «Doctor Strange in the Multiverse of Madness» stuper vi like gjerne med hodet først. Heldigvis er Marvels husmagiker, den arrogante ekskirurgen som ble trollmann, en passende guide inn i galskapen.

«Doctor Strange in the Multiverse of Madness»

Superheltfilm

Regi: Sam Raimi
Skuespillere: Benedict Cumberbatch, Elizabeth Olsen, Chiwetel Ejiofor, Benedict Wong, Xochitl Gomez, Michael Stühlbarg, Rachel McAdams
Premieredato: 4. mai 2022
Aldersgrense: 12 år

«Det er Sam Raimi som er den virkelige trollmannen her»
Se alle anmeldelser

Baluba

Balubaen starter når Strange (Benedict Cumberbatch), sitter molefonken i baren i ekskjærestens (Rachel McAdams) bryllup og oppdager en breial tenåring som må reddes fra tentaklene til et slimete, interdimensjonalt monster.

Hun heter America Chavez (Xochitl Gomez), kommer fra en annen virkelighet, og har noen helt unike krefter en riktig så djevelsk skikkelse vil ha klørne i. For å hjelpe henne, prøver Strange å rekruttere den mektige heksa Wanda Maximoff (Elisabeth Olsen), sist sett i serien «WandaVision».

Ting går naturligvis grådig galt, og før han vet ordet av det ramler både doktoren og Chavez gjennom multiverset mens de både prøver å rømme fra sjefsskurken, finne den magiske boka som kan stoppe den, og unngå ymse farer og fiender som dukker opp i de nye virkelighetene. Det finnes nemlig en Doctor Strange i de fleste univers, og ikke alle er like populære.

SUPERHELTPAR: Wanda og Vision lever ut forstadslivet, men begynner å mistenke at ikke alt er som det skal. Se traileren fra Disney+ Vis mer

Fristelser og fallgruver

Det er lett å skjønne fristelsen for filmskapere til å hive seg inn i parallelle verdener. Og la det være sagt: Multivers er gøy. Se bare på det burleske, briljante mirakelet av en animasjonsserie, «Rick & Morty». Med et uendelig antall verdener, finnes også et uendelig antall historiemuligheter, og du kan alltid dra en ny dobbeltgjenger eller et tentakelmonster opp av hatten.

Selv den kaotiske og uforløste «Spider-Man: No Way Home» klarte å melke såpass med sjarm ut av de tre Spider-mennene som møtte hverandre, at den ble fjorårets mest innbringende film.

Men det er lett å glemme at fallgruvene også er uendelige.

Ikke bare kan det som står på spill enten kjennes for stort og abstrakt (det er vanskelig å kjenne forskjellen på å redde ett univers og uendelig med universer på kroppen) eller – paradoksalt nok – for smått (hvorfor er mitt lille liv viktig å redde når det finnes uendelige kopier i uendelig med universer?).

Med alternative virkeligheter som skaper en spagettifloke i tid og rom det bortimot er umulig å nøste ut uten enten å bryte sine egne regler eller å nulle ut den emosjonelle veksten til rollefigurene sine, kan man dessuten fort ende opp med å falle mellom alle multistoler (i hvert fall hvis man ikke nettopp omfavner disse paradoksene, slik som «Rick & Morty» gjør).

Og sånt kan utgjøre hele forskjellen på ekte filmmagi og billige trylletriks gjemt i ermet.

Genetiske sykdommer

Gitt Marvels historikk med å prioritere sistnevnte framfor førstnevnte, er det derfor desto mer gledelig å se hvor godt denne filmen fungerer.

Joda, den har fortsatt mange av Marvel-filmenes genetiske sykdommer, som et overlesset plott (det er kjøtt for minst én hel tv-sesong inni disse heseblesende multiversene) der vi haster altfor raskt fra vendepunkt til vendepunkt. Det ene øyeblikket slår det andre i hjel, og vi serveres ofte logiske, fortellertekniske og emosjonelle gaffateip-løsninger framfor kirurgisk presis dramaturgi.

Men på et eller annet vis lander det ganske godt på beina likevel. Dels fordi Cumberbatch og Olsen er blant Marvel-ensemblets mest dyptpløyende skuespillere, som begge får mye å boltre seg i her (selv om det kjennes nesten kriminelt å høre Sherlock-skuespiller Cumberbatch droppe sin britiske aksent til fordel for en amerikansk). Litt fordi de mange gjesterollene ikke kjennes så altfor påklistret, og referansene til tidligere eskapader ikke er i overkant ekskluderende.

Trollmannen bak kulissene

Men det er regissør Sam Raimis som er den virkelige trollmannen her. Den gamle horrorregissøren («Evil Dead» etc.) skal ha mye av hederen/skylda for å ha satt i gang æraen av superheltfilmer vi fortsatt lever i, med «Spiderman» og «Spiderman 2» fra 2002 og 2004 (så kan vi droppe å nevne «Spiderman 3»).

Her gjør han et slags comeback, (sammen med Spider-Man-komponist Danny Elfman) og introduserer et kjærkomment tilskudd av sine sedvanlig groteske grøssergrep, samtidig som han gir filmen litt sårt tiltrengt visuelt særpreg, og elegant turnerer både den flokete fortellingen, de brå toneskiftene og de syrete actionscenene som en stødig veteran.

Sistnevnte har vi virkelig ikke vært bortskjemt med i Marvel-filmene. Det er deilig å se slåsskamper der man faktisk får en formening om hva som skjer og står på spill, hvem som vil hva, og at slagene faktisk treffer.

Selv de ofte diffuse magiske evnene til Strange og de andre gir en slags mening, og virker ikke minst krevende å gjennomføre – heltene våre kjennes sårbare og dermed mindre i kontroll hele tiden. Og på toppen av det hele får vi en skurk med en ekte, relaterbar og jordet motivasjon.

Sånt synes ofte lett å glemme for Marvels kasserere oppi alle den interdimensjonale merkevarebyggingen, men det er faktisk dét som gjør at vi lar oss overbevise om at filmillusjonen er virkelig.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer