«Det knaker i kåpehjertet»

Her er månedens beste dikt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Juryen har plukket ut fire finalister fra mars-bunken i Diktkammeret, Dagbladet.nos forum hvor leserne kan skrive egne dikt.

Det er tydelig at våren har kommet til poetene våre. Flere av av dem har konsentrert seg om vårlige motiver, og to av dem har blitt finalistdikt. Men hvilket dikt som går av med seieren denne måneden, røper vi først i neste uke.

---------------------------------
Lyset har samla seg

En rød

toyota

svinger ut

av tunnelen

inn

<strong><b>KÅPEHJERTET:</strong></b> «Det knaker i kåpehjertet», skriver Kornell i et vårlig dikt. Foto: TERJE BENDIKSBY / SCANPIX
KÅPEHJERTET: «Det knaker i kåpehjertet», skriver Kornell i et vårlig dikt. Foto: TERJE BENDIKSBY / SCANPIX Vis mer

i armene

på marssola

Det knaker

i kåpehjertet

Av Kornell
-------------------------------

text brakkvann

etter at det drønnende havet trekker seg tilbake mens jeg dupper som en lysegul korkbit fra et gammelt russisk sildegarn står jeg tilbake i en grunn brakkvannssjø et sted gjenkjent som preteritum men like akutt nærværende som pulsen i halsgropa mi i det jeg vasser til land og går inn i byen der jeg møter mennesker så kjent for meg som om jeg bare har tatt en rask svømmetur mens jeg kjenner vannet renne fra det ennå våte håret hilser vi og resymerer en halv generasjons hendelser som jeg ikke får til å passe inn fordi så mange av brokkene er borte men skal komme igjen som en mangel i drømmene rett før jeg våkner hver morgen de kommende tre hundre dagene og sitte som en kvalme langt oppe i spiserøret idet jeg tvinger meg ut av soverommet og inn på badet i det rettvinklede terassehuset for å gjøre meg klar til stadig nye gjensyn fra jeg går mot busstoppet og til jeg er tilbake i den masseproduserte boligen åtte timer seinere sett bort fra de dagene da jeg stopper opp på kaiplankene utenfor trelastbrygga og med blikket mot de mørke bølgene drar pusten dypt ned i lungene og kjenner det tunge suget av vannet rundt kroppen

Av elfen
--------------------------------------------------------

Takk for verdensromknipset, kjære bestefar

Kjære bestefar.

Du knipsa fingrene mine da jeg rørte

den runde radiokabinnettknappen.

Jeg har siden likt lyden av

-radio på

-radio av.

Tenker at det er

verdensromknipset.

Da jeg ikke-

var

og plutselig var.

Av torild
------------------------------------------

bare dette

å få komme hjem enda en gang

sette nøkkelen i døra

høre det kjente klikket når jeg vrir om

gripe det gode gamle håndtaket

dytte det lett ned

gi døra det ekstra lille puffet

det alltid har trengt

først på gløtt

så brått på vidt gap

og ta steget over dørstokken

inn i aprilrommet

Av linnea

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer