ET BILDE SIER MER ENN 1000 ORD: Forbundskansler Angela Merkel møtte Russlands president Vladimir Putin under 70-års markeringen av D-dagen fredag. Sånn hilser en kansler som er dypt skuffet over sin tidligere partner, (AP Photo/Sergei Chirikov, pool) Scanpix
ET BILDE SIER MER ENN 1000 ORD: Forbundskansler Angela Merkel møtte Russlands president Vladimir Putin under 70-års markeringen av D-dagen fredag. Sånn hilser en kansler som er dypt skuffet over sin tidligere partner, (AP Photo/Sergei Chirikov, pool) ScanpixVis mer

Det knusende blikket

Både Vesten og Russland slikker sine sår etter den verste krisa siden Den kalde krigen.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Støvet begynner sakte å legge seg over den diplomatiske slagmarken i Europa. Petro Porosjenko ble i går tatt i ed som Ukrainas nye president. Og under 70-års markeringen av D-dagen på fredag snakket flere av de vestlige lederne med den russiske presidenten Vladimir Putin. Han er støtt ut i kulda, utvilsomt, og den tyske forbundskansleren Angela Merkel sjenerte seg ikke for åpent å møte den russiske presidenten med et nedlatende blikk, slik bildet over artikkelen viser.

MEN SELV EN UTSTØTT Putin, som er sparket ut av G-8 med diplomatisk dunder og brak, møtte de fleste vestlige lederne på fredag, for første gang etter krisa i Ukraina, og den russiske annekteringen av Krim i mars. Til og med Barack Obama snakket med den russiske presidenten, selv om han på forhånd sa han ikke hadde til hensikt å gjøre det. For alle skjønner at Russland tross alt må være en del av løsningen i Ukraina, og ikke bare en del av prolemet.

OGSÅ DEN NYE ukrainske presidenten, Petro Porosjenko, møtte Putin. Og Putin svarte med å si at Porosjenko var på riktig spor for å finne en lørning på krisa med de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina, der mer enn 150 mennesker er drept siden opprøret begynte. Porosjenko på sin side svare med å gå over til å snakke russisk da han henvendte seg til sine ladsmenn i øst under innsettelsestalen i går. Det har også skapt grunnlag for en betinget optimisme at Putin i går ga ordre til grensestyrkene om å stanse all ulovlig trafikk over den russisk - ukrainske grensa. Ukraina og vestlig etterretning har beskyldt Russland for åpent å ha sendt våpen og væpnede menn over grensa for å delta i opprøret mot de nye makthaverne i Kiev.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET BETYR I SÅ FALL at opprørerne i øst er mer politisk isolert enn noen sinne. De startet opprøret og forsøkte å kopiere begivenhetene på Krim. Men mens Russland i realiteten hadde fullstendig kontroll på Krim, var det aldri tilfellet i Øst-Ukraina. Opprørerne der er dessuten en mye mer lurvere og udisiplinert flokk, som også raner folk når de finner det for godt. De har uansett vist seg umulige å styre fra Moskva, så den politiske avstanden som Kreml nå i stadig sterkere grad tar fra opprøret i Øst-Ukraina er trolig uttrykk for en politisk realitet, og ikke bare Putins spill for galleriet.

DEN POLITISKE isolasjonen til opprøret i øst gjør heller ikke massiv bruk av militær makt nødvendig eller fornuftig. Det er et opprør uten framtid, det skjønte de fleste allerede for flere uker siden, da det først ble klart at Putin ikke var villig til å bruke opp enda mer politisk kapital ved å støtte det. I stedet bør Porosjenko gå i en bred politisk dialog med de som alltid har vært de reelle makthaverne i Øst-Ukraina, oligarkene som eier og styrer den mektige kull- og stålindustrien, og de potensielt mektige gruvearbeiderne, som er godt organisert når de trenger å være det.

GEOGRAFIEN i Ukraina ser etter hvert ut til å være definert. Krim er og blir russisk, til tross for det politiske spillet for galleriet som var uunngåelig i Porosjenkos innsettelsestale i går. Øst-Ukraina forblir en del av Ukraina, men med større selvstyre, og garantier for russisk språk, slik Porosjenko også lovet i innsettelsestalen. Og Ukraina forblir Europas fattige fetter i uoverskuelig framtid til tross for avtaler med EU. Det var nok håp om bedre levestandard som motiverte til opprøret som til slutt endre med at ex-president Viktor Janukovitsj måtte flykte i februar. Men først og fremst var det et håp om at en nærmere tilknytning til EU ville fjerne det verste av korrupsjonen som rir Ukraina, og gjør det til Europas trolig mest korrupte land.

VED SIDEN AV en nasjonal dialog med øst, er det dette håpet Petro Porosjenko må gi næring i det han tar fatt på sitt virke som Ukrainas president. Hvis han klarer å bekjeme korrupsjonen vil mye komme av seg selv. For mindre korrupsjon og økonomisk utvikling vil bidra aller mest til å samle det splittede landet.