Det kokette diktergeni

«Kjære Grieg, Undskyld denne Idioti: Jeg har gaat og ærgret mig over at vi ikke fik Natmat paa vor lille «Helaften», har bandet min Glemsomhet. Nu finder jeg i Frakkelommen Regningen fra Bristol som jeg aldri kastet et Øie i engang, og der staar uttrykkelig «Natmat». Var der Natmat? Eller glemte Hotellet at gi oss den men satte den paa Regning? Jeg forstaar ikke, jeg var da ikke fuld, men jeg har ingensomhelst Erindring om Natmat.

Din Knut Hamsun.»

  • Skrivet til forlegger Harald Grieg er blant de mer kuriøse innslagene i bind fem av Knut Hamsuns brev, redigert av professor Harald S. Næss. Det dekker perioden 1925 til 1933, og gir et nytt fascinerende innblikk i forfatterens personlige og kunstneriske utvikling.
  • Disse årene representerer ytre sett et høydepunkt i Hamsuns liv. Den feirede nobelprisvinner sitter godt etablert som godseier på Nørholm - nå er han på høyden økonomisk. En stor del av brevene er da også forretningskorrespondanse. Ikke minst med Gyldendals nye sjef Harald Grieg - som Hamsun utvikler et nært personlig forhold til. Han fører også en lang og ganske hjerteskjærende korrespondanse med sin eldste datter Victoria, som han uten hell forsøker å komme til enighet om et arveoppgjør med. Og ikke minst sliter det på diktergeniets skjøre nervetråder å måtte besvare en lang rekke henvendelser om økonomisk støtte fra fjern og nær.
  • Og fremdeles fulgte Hamsun med i sin samtids litteratur. I et brev til Grieg skriver han blant annet om denne sommerens 100-årsjubilant Ernest Hemingway: «Det er noget Tøv av Kristian Elster at Amerikaneren H - er «kjedelig». Jeg kan ikke læse hans siste før jeg kommer hjem, men den om Solen som gik sin Gang (eller hvad det var) var alt andet end kjedelig for mig. Elster er meget grundig og forstandig, men er selv dyktig kjedelig, akkurat som hans Far. Far og Søn har ogsaa omtrent samme Maal av Talent.»
  • Knut Hamsun er selv den hypersensitive forfatter med skrivesperre: Det er i disse årene han oppsøker psykoanalytikeren Johannes Irgens Strømme. Et av flere forsøk på igjen å få den dikteriske «Kilden» til å springe.
  • Men trass i alle nevroser og fortredeligheter: Knut Hamsun fikk tid til en utstrakt selskapelighet. Og for den som måtte lure: Jo da, det ble servert «Natmat» den pokeraftenen i 1932. Det kunne Harald Grieg bekrefte.