- Det korporative Verve!

Sean O'Hagan aka High Llamas har latt brasiliansk musikk være sin hoved- inspirasjons- kilde de siste tre-fire åra.

- Jeg har aldri vært der, men plater relanseres på CD i ett sett. Milton Nascimento, sier han - og får et slørete blikk i øynene...

Ellers framhever han Leonard Bernstein, Duke Ellington og Ennio Morricone som sine musikalske ledestjerner. Kanskje ikke så rart han kommer opp med så mange fine melodier?

Gitar er ikke alltid gitar

Idéen med High Llamas er gitarbasert, men O'Hagan hater mesteparten av gitarmusikken som gis ut under etiketten rock.

- Soundgarden? spør han, og griner stygt på nesa.

- Gitarer vil alltid være interessante, men måten folk bruker dem på i dag er fullstendig passé.

- Likevel er det et rockorientert publikum som fyller salen når High Llamas entrer scenen?

- Tror du det? Jeg har følelsen av at vi har mer tak på club-publikumet.

- Så folk som hører på Radiohead og The Verve kommer ikke for å høre dere?

- Jeg håper da ikke det! De representerer en type meningsløs, triviell form for musikk. Men vekten på det melodiske har de selvfølgelig til felles med oss.

- Korporative band

- Hvordan forklarer du da at du kan reise rundt sammen med det ytterst gitarbaserte Pavement? Et band som ifølge alt og alle bør trekke et helt annet publikum enn dere sjøl?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Feil! Pavement jobber med kule harmonier! Der Radiohead steller med tradisjonelle, gammeldagse ting, der eksperimenterer støyrockerne i Pavement på helt annet vis.

- Men du må da innrømme at Pavement låter helt annerledes enn High Llamas?

- Ja, men det betyr ingen ting! Det er idéene som teller. Hør her: Verve, Radiohead, Oasis... alle er de korporative i sin tenking. «Alternative»? Blæh!