Det lette dødsøyeblikket

Sjokkerende, intenst og uhyre velspilt om død og forsoning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Sjelen veier visstnok 21 gram, i hvert fall mister man akkurat så mye vekt i dødsøyeblikket. Er det alt livet er verdt?

Slik er spørsmålene som stilles i den meksikanske regissøren Alejandro González Iñárritus sterke film om døden, «21 gram». Sammen med manusforfatter Guillermo Arriago viser han en tragedie som hadde vært melodramatisk nok i seg selv om den hadde vært fortalt i lineær form. Men her følger ikke bildene begivenhetenes rekkefølge; de er liksom klippet i stykker og blandet godt, for deretter å løftes fram og settes sammen som et puslespill.

Det er nesten samme fortellerteknikk som Iñárritu brukte i debutfilmen «Elskede kjøtere» («Amores Perros» 2000).

På hodet

Det er ikke snakk om tradisjonelle tilbakeblikk, han bruker en form der årsak og virkning kan være snudd på hodet, nesten slik Gaspar Noé fortalte historien i «Irreversibel», men ikke like konsekvent. I «21 gram» får det den effekten på tilskueren at man må skjerpe seg enormt for å følge med innledningsvis. Når man så begynner å få overblikk over historien som rulles opp, virker den emosjonelt desto sterkere. Og den handler om ting som kjennes atskillig tyngre enn sine 21 gram - skyld, hevn og forsoning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer