TYNGDEPUNKTET i norsk og internasjonal politikk vil ikke ligge på fløyene, men i det liberale sentrum. Mange - for eksempel Erik Solheim i sitt innlegg i Dagbladet den 21/3 - forsøker fortsatt å tegne et forenklet høyre-venstre-bilde, men verken sosialister eller ytre høyre har gode svar på framtidens utfordrin-ger.

Den kanskje viktigste politiske konfliktlinjen vil gå mellom en åpen, framtidsoptimistisk og liberal reformpolitikk, kontra en konservativ, globaliseringsskeptisk og defensiv holdning til vår tids store muligheter. I dette bildet er ytterpunktene til venstre og til høyre begge konservative, mens reformkreftene ligger i sentrum. I Norge kan de moderne deler av Høyre og Arbeiderpartiet regnes til den siste gruppen, men begge partiene trekkes nå mot samarbeidspartnere lenger ute på fløyene. Det svekker den ideologiske debatten og passiviserer viktige deltakere av taktiske hensyn. Når snakket Gahr Støre sist om den tredje vei?

DESTO VIKTIGERE er det med et sterkt, sosialliberalt Venstre, som kan målbære det ideologiske tyngdepunktet i det liberale sentrum. På vårt landsmøte nå i helga skal vi vedta nytt prinsipprogram. Det klargjør grunnlaget for liberal politikk: Det enkelte menneskets frihet og personlige vekst. Dernest beskrives forutsetningene for en faktisk frihet: «Det liberale samfunnssystem». Nøkkelord er maktbalanse, samspill, men også avgrensninger mellom systemets fire bærebjelker - demokratiet, rettsstaten, markedsøkonomien og det sivile samfunn. Det er denne frihetens infrastruktur som lettest skaper de gode samfunn.