SKAPER DEBATT: I dette innlegget svarer kjønnsforsker Cathrine Egeland som var intervjuet i første program i Harald Eias nye tv-serie på anklagene som ble rettet mot henne. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
SKAPER DEBATT: I dette innlegget svarer kjønnsforsker Cathrine Egeland som var intervjuet i første program i Harald Eias nye tv-serie på anklagene som ble rettet mot henne. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

- Det lille jeg fikk sagt ble klippet bort

Cathrine Egeland svarer på kritikken i «Hjernevask».

HJERNEVASK: Den første episoden av programserien «Hjernevask» bærer tittelen «Likestillingsparadokset» og handler tilsynelatende om det paradoksale i at Norge, som er et av verdens mest likestilte land, samtidig har et så markant kjønnsdelt arbeidsmarked. Da jeg ble spurt om å være med i programmet ble jeg forespeilt at det var dette jeg skulle intervjues om: altså likestillingsparadokset og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Jeg var litt nervøs over utsiktene til å bli intervjuet av en jeg person jeg har ledd mye av i årenes løp, men jeg så fram til å være med i programmet, for det er gjort mye samfunnsforskning som forsøker å forklare likestillingsparadokset - både hvorfor noen yrker fremdeles er dominert av enten kvinner eller menn, og hvorfor mannsdominansen fremdeles er så stor i jobber i arbeidslivets «elitedivisjon» med høyest status, lønn og makt.

Noen samfunnsforskere peker på forhold i arbeidslivet som mulige årsaker, og kjønnede oppfatninger om typer av jobber som egner seg best for henholdsvis kvinner og menn. Andre peker på at kjønnsforskjellene gjenspeiler betingelsene for å kombinere forskjellige typer jobber med hovedansvar på hjemmebane/omsorgsansvar. Det finnes også de samfunnsforskere som mener at likestillingsparadokset ikke er et paradoks i det hele tatt, men en følge av familiepolitikken i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Min egen forskning handler nettopp om hvordan kjønn som en sosial konstruksjon og forestillinger om kvinner og menn, mødre og fedre, gir kvinner og menn ulike handlingsmuligheter i ulike deler av arbeidslivet. Underveis i Harald Eias intervju med meg gikk det imidlertid opp for meg at Eia var lite interessert hva samfunnsforskningen har å si om likestillingsparadokset. Etter å ha sett programmet ser jeg også at det lille jeg overhodet fikk sagt om dette for øvrig er klippet bort. Seerne får i det hele tatt ingen inntrykk av hva samfunnsforskningen har å si om sosiale og kulturelle mekanismer som bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsliv ut over at to «kjønnsforskere», Jørgen Lorentzen og undertegnede, «avviser biologien». Dette er beklagelig. For det første fordi samfunnsforskningen - både norsk og internasjonal - dermed er nærmest fraværende i denne første episoden av «Hjernevask». Noe som virker helt urimelig i forhold til den plassen evolusjonspsykologene og adferdsforskerne får til rådighet.

For det andre fordi det ser ut som om Lorentzen og jeg uttaler oss om biologisk forskning og kjønnsforskjell helt generelt. Noe i hvert fall jeg ikke gjør. Det stemmer at jeg er kritisk til forsøk på å forklare sosiale ulikheter med henvisning til «natur» og «naturlige forskjeller», men dette er ikke den viktigste grunnen til at biologi og evolusjonspsykologi ikke har en sentral plass i min forskning. Den viktigste grunnen er rett og slett faglig: jeg har ikke en egnet faglig bakgrunn til å kunne vurdere om evolusjonspsykologenes teorier har noe for seg. Min avvisning av biologiske forklaringer handler altså ikke om kjønnsforskjeller generelt, men om det som var temaet for Eias intervju med meg, nemlig likestillingsparadokset og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge.

Problemstillingene som reises i «Hjernevask»-programmene er viktige og knytter seg til typisk splittende ideologiske spørsmål der det - enten man sier det rett ut eller ei - vil ha politiske implikasjoner om man forklarer dem med «arv eller miljø». Hvis tanken bak programserien er forskningsformidling og «folkeopplysning», kan det forsiktig antydes at man ikke har kommet helt i mål. Debattene i forbindelse med programmet tyder imidlertid på at interessen og seerpotensialet for disse temaene er stort. Kanskje NRK vil ta ballen og belyse temaene gjennom å slippe til relevant forskningsfront - norsk og internasjonal - om både biologiske og sosiale mekanismer på en mer balansert måte?

- VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER: - «Hjernevask» tar opp sentrale temaer, men NRK kunne laget en mer balansert fremstilling av både sosial og biologisk forskning, mener innleggsforfatter Cathrine Egeland.
- VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER: - «Hjernevask» tar opp sentrale temaer, men NRK kunne laget en mer balansert fremstilling av både sosial og biologisk forskning, mener innleggsforfatter Cathrine Egeland. Vis mer