Det lille under - fra serk til G-string

Vi løfter på skjørtet og avslører: 200 års undertøyshistorie viser at kvinner har vært like opptatt av at undertøyet skal sees som at det skal skjules.

TRONDHEIM (Dagbladet): Likevel er det bare de færreste som virkelig har fått se det vakre dameundertøyet som i disse dager vises fram i Trondheim. Det er Sverresborg Trøndelag Folkemuseum som har trukket den intime tekstilkunsten fram i lyset med utstillingen «Med blondekant - Undertøy i 200 år».

- Tanken var først å vise tekstiler med finere håndarbeid, men så viste det seg at svært mye av dette var å finne på dameundertøy, forteller konservator Ann Siri Hegseth Garberg og tekstilhistoriker Anne Grete Sandstad.

De guider oss gjennom historien, fra 200 år gamle serker og understakker til dagens stringtruser og hotpants.

- Det har vært en enorm interesse for denne utstillingen, ikke minst fra ungdom. Undertøy er jo et tema som er nært oss, og det er en spennende del av vår kultur- og kvinnehistorie, som ikke har vært så mye synliggjort før.

- Hvorfor bare dameundertøy?

- Vi har hoppet over de store mannsmakkoene, for her er det lite historisk materiale å finne. De er kanskje ikke tatt så mye vare på, og menn har nok ikke brukt undertøyet til å pynte seg og vise seg fram for kvinnene, sier våre guider.

FOR 200 ÅR SIDEN

besto kvinnenes undertøy av linserk, understakk og strømper. Serken var det innerste plagget. Den rakk langt ned på leggen, og ble brukt både dag og natt, året rundt. Utenpå serken hadde kvinnene gjerne tre-fire understakker, for å få det varmt og godt.

- Flere av serkene har fine broderier, selv om det ikke skulle synes. På noen serker er det brodert årstall og initialer. Det er gjerne bryllupsåret og initialene til garden kvinnen giftet seg til, forteller Sandstad.

- Men serken var ikke noe de viste seg i til daglig, ikke engang serkermene. Det var uanstendig!

Før i tida brukte kvinnene hjemmestrikkete bind, som hadde en åpning til å legge inn mose eller gamle tøyfiller, slik at de ble mer holdbare.

- Dette var helt tabu overfor mannfolk. De skulle overhodet ikke se bindene, som kvinnene vasket og tørket i det skjulte. Det var en helt annen verden enn i dag, hvor bind står sammen med brød og melk på mennenes handleliste.

LINNETER

og underkjoler kom i bruk. Linnetet rakk til nedenfor baken, var ermeløst og ringet i halsen, med knepping på begge skuldrene.

- Hverdagslinnetene var enkle og uten pynt, ofte sydd i hjemmevevd bomull, men de fineste linnetene var pyntet med heklede eller kniplede blonder. De kunne også være rikt brodert med sirlige monogrammer, sier Sandstad.

Om vinteren kunne linnetet bli brukt utenpå en strikket undertrøye, men om sommeren hadde kvinnene det rett på kroppen. Plagget beskyttet annet tøy mot svette, samtidig som det skjermet huden mot skarpe stoffer, slik underkjolen gjorde ut over 1900-tallet.

Fra 1850 til slutten av 1860 var krinolinene hotteste mote. Det stive stativet sørget for skikkelig vidde på skjørtene, uten at du behøvde å ha så mange understakker. Under krinolinen ble det brukt underskjørt med liten vidde, mens det utenpå ofte var underskjørt i ulike farger, gjerne pyntet med kapper og bånd.

Korsettet var fortsatt i bruk i andre halvdel av 1800-tallet. Kvinnene brukte trøyer og livstykker både under og over korsettet for å spare kjolen og det dyre korsettet.

- Både krinoliner og korsett egnet seg dårlig til fysisk arbeid, så det var først og fremst borgerskapets kvinner som brukte det, forteller Sandstad.

DE FØRSTE

underbeinklærne dukket opp etter den franske revolusjon i slutten av 1700-tallet, og besto av to atskilte buksebein som var bundet sammen i livet. Seinere kom såkalte «kløftbukser» som var åpne i skrittet.

- Her i Trøndelag ble de kalt «snarpess-bukser» for de var så praktiske når man skulle late vannet, men ut over 1800-tallet ble buksene lukket. Det skjedde etter legens anbefaling, for å unngå sykdom, sier Sandstad.

Nå ble underbuksene pent dekorerte med broderier som gjerne kunne vises under skjørtekanten. Fram mot 1900-tallet ble buksebeina kortere. Etter første verdenskrig fikk underbuksene strikk i livet og ved lårene, og etter andre verdenskrig gjorde nylon og andre kunstfiber dem enda mer kroppsnære.

- Under miniskjørtet på 1960-70-tallet måtte også undertøyet være lite. Den hvite, enkle bomullstrusa kom på mote. I 80-åra ble trusene igjen mer elegante og Sloggi-trusen i bomull og lycra ble en stor suksess. I en periode var hver fjerde truse som ble solgt, en Sloggi, sier Sandstad.

De nye syntetiske fibrene revolusjonerte undertøysmoten i første halvdel av 1900-tallet.

Kvinnene fikk brystholdere, hofteholdere, rollon og panty som holdt seg inntil kroppen uten spiler eller snøring. Det ble populært med kombinasjoner, som var trøye og underbukse i ett, og underkjolen kom også som en nyhet i 1930-åra.

- DAGENS

undertøysmote er minimal, sier Sandstad.

- Da jeg var i en undertøysforretning og lånte objekt til utstillingen, kom jeg ut med to lette bæreposer til en verdi av over 20000 kroner. Det sier litt om hvor smått og dyrt dagens fineste undertøy er.

Nå er det mini, tai, G-string, hipster og hotpants. I fjor var det veldig populært med G-string, som skulle vises over buksekanten. Nå er moten en annen.

- I år skal ikke undertøyet vises over linningen, men være skjult, og det skal helst være et bredt, blondeaktig stykke øverst, sier tekstilhistoriker Anne Grete Sandstad.

VÅR TID:</B> Dagens undertøysmote er minimal og fargerik.
HVERDAG OG FEST: - Norske kvinner har egentlig vært ganske nøkterne og fornuftige i valg av undertøy. Det går mye i svarte og hvite bomullstruser, men til spesielle anledninger har de gjerne kostet på seg litt ekstra, forteller tekstilhistoriker Anne Grete Sandstad (t.h) og konservator Ann Siri Hegseth Garberg. Her foran 60-talls-kvinner med panty og bodycontroller.
TØYBIND: Før kjøpebindene brukte kvinnene slike hjemmestrikkete bind.
KOMISK: Krinolinen var et upraktisk og ikke så lite komisk plagg.