Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Det litterære svaret på et gratiskurs i fotball med Messi, Iniesta og Ronaldo»

Store litteraturstjerner er på vei til Oslo.

STJERNELAG: Frode Saugestad skal samle noen formidable amerikanske størrelser i Oslo over helgen.  FOTO: LARS EIVIND BONES
STJERNELAG: Frode Saugestad skal samle noen formidable amerikanske størrelser i Oslo over helgen. FOTO: LARS EIVIND BONES Vis mer

(Dagbladet:) - Du kan ikke unngå å støte på en forfatter i høst, skrev Dagbladets Marie Kleve nylig i en kommentar om bokfestivalfloraen som plutselig springer til som ugress i vårt ganske land.

Generasjonsstemmer Men fra og med i morgen er det i det aller minste noen ganske hete, amerikanske forfatternavn du kan se i levende live på Litteraturhuset. Da går Norsk-amerikansk litteraturfestival av stabelen.

Blant litteratene på programmet er Paris Review-redaktøren Lorin Stein, bokredaktøren Lucas Wittman fra Newsweeks the Daily Beast, og forfatteren John Jeremiah Sullivan, som ble kalt «sin generasjons stemme» av Time magazine.

I tillegg skal vår egen Joachim Trier samtale under festivalen. 

USAs største navn - Dette er de største folka du finner i USA i dag, innenfor sine respektive fag, sier festivalarrangør Frode Saugestad.

- Sagt med en fotballanalogi er det som en gratis fotballskole med Messi, Ronaldo og Iniesta.

Han bruker store ord når han snakker om hva festivalen vil by på.

- For det første kan man lære masse om amerikansk litteratur spesielt og om å skrive både sakprosa og skjønnlitteratur generelt. I tillegg får man innsikt i litteraturkritikkens essens og kjerne.

Amerikanomane? Bernhard Ellefsen skrev nylig i Morgenbladet at den norske offentligheten kan være ukritisk til amerikanske litterære suksesser. Og at det til og med kan være skadelig for vår egen litterturkritiske samtale om vi overtar «vurderinger som helt opplagt er interne for den amerikanske kulturen».

- Hva tenker du som festivalarrangør om denne kritikken?

- Jeg kan være enig med Ellefsen i at vi godt kan være mer kritiske til hva vi tar for god fisk fra statene. For eksempel bør man være klar over at mange de aller fleste omtalene på bokomslagene er kjøpt og betalt, det er en mye mer gjennomkommersialisert bransje, sier Frode Saugestad.

Men han tror ikke kritikken treffer hans festival.

- Dette er navn som også hauses opp av den amerikanske offentligheten. De den store, litterære offentligheten i USA ser på som sine fremste forfattere, fremste kritikere. De kan kanskje gi oss en større forståelse for det bokmarkedet, de litterære tradisjoner, og den kritikken som amerikansk litteratur springer utifra.

- Viser helheten Kronikkforfatteren Ellefsen er også positiv.

- Problemet er når kritikere som meg lar oss rive med av enkeltromaner vi blir begeistret for. Når kritikere leser en roman her, og en der, og uttaler oss storslått om den, uten å innse at den amerikanske debatten har særegenheter og egenart som må diskuteres seriøst, sier Bernhard Ellefsen.

- Det er veldig positivt at noen tar initiativ til å gå grundig til verks og presenterer amerikansk litteratur og litteraturkritikk på sine egne premisser.

Lærepenger Spørsmålet som oppstår er om vi har noe å lære av litteraturen over dammen.
- En tydelig forskjell er i alle fall at i norske samtidsromaner de siste 10-15 årene har handlet mye om stemmer og «jeg»-personer, mens i USA dominerer fortellingene, sier Frode Saugestad. - Amerikansk litteratur er kanskje mer åpen og mindre autonomiorientert enn vår. Den har grepet ut i populærkulturen på mer vågale måter. Jonathan Franzen ønsker å være i sentrum av kulturen, han deler ikke det ønsket mange norske forfattere har om å være på siden som distanserte kunstnere, sier Ellefsen.
Romaner som Frantzens beste går inn i en beundringsverdig tradisjon for Ellefsen, som har røtter i skriveriene til størrelser som Norman Mailer og Susan Sontag.

- Men det hender norske forfattere presterer noe lignende. Min kamp er jo et åpent verk som griper om seg på veldig mange måter. Knausgård er heller ikke redd for å ta en plass i sentrum av kulturen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media