Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Det livsfarlige hatet

Samfunnet må beskyttes mot Philip Manshaus. Men dommen har en svakhet.

DØMT: Philip Manshaus (22) dømmes til 21 års forvaring med 14 år minstetid. Video: NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Ikke overraskende er Philip Manshaus dømt til den strengeste straffen i moderne norsk historie: 21 års forvaring med en minstetid på 14 år. Anders Behring Breivik fikk en minstetid på 10 år, men loven er endret siden den gang. Ingen av dem skal slippes ut i samfunnet i overskuelig framtid.

– Det er sjelden man får så klare ord for pengene, sa aktor Johan Øvereng i sin prosedyre. Han har rett. Det er heldigvis sjelden kost å få nazistisk propaganda presentert med sterk overbevisning i en norsk rettssal, som begrunnelse for hvorfor en ung mann har drept sin egen søster og forsøkt å begå massemord i en moské.

Gjentakelsesfaren er stor, Philip Manshaus angrer ingenting og har gjentatte ganger i retten forklart at han ville gjort det samme igjen om han fikk sjansen. Den mislykkede terroristen skammer seg bare over at han ikke klarte å drepe flere.

Radikaliseringsprosessen over to år over er grundig beskrevet i retten. Bærumsgutten ga så klart uttrykk for rasisme at familie, venner og medelever ble bekymret og noen varslet PST. Hvorfor han ikke ble fanget opp, er et tema som bør bekymre flere.

Kjernen i Manshaus' ideologi er i dommen kokt ned til David Lanes «14 ord», så velkjent blant høyreekstreme at de ofte bare nevnes slik, eller «1488». De to siste tallene henviser til den åttende bokstaven i alfabetet og skal bety «Heil Hitler». På norsk betyr setningen «Vi må sikre eksistensen til vårt folk og ei framtid for våre hvite barn». I notater og forklaringer har Manshaus brukt uttrykk, bilder og sjargonger både fra nazismen under krigen og moderne hvit maktkultur.

Saken er rystende, og den hatefulle begrunnelsen er en grusom påminnelse om rasismens livsfarlige potensial. Den strenge straffen er derfor på sin plass. Retten skal være varsom med å idømme en ung mann med lang fengselsstraff forvaring, men muligheten er der for nettopp slike tilfeller som dette. Samfunnet må beskyttes mot Manshaus.

Selv virker han lite bekymret for den lange straffen. Manshaus tror nemlig at vi står på terskelen til borgerkrig, at hans side vil vinne raskt og at han da vil slippes løs fra fengsel. Han tror på en rasekrig der også foreldrenes liv står i fare, fordi de vil bli sett på som folkeforrædere som tok til seg søsteren hans, født i Kina. I drapsmannens skrudde logikk drepte han Johanne for å beskytte foreldrene.

Dette tolker forsvareren som vrangforestillinger, og dette var derfor momenter i prosedyren da Unni Fries ba retten bedømme Manshaus som utilregnelig. Hun forventet neppe å få medhold, siden verken den tiltalte selv eller de psykiatrisk sakkyndige var enige med henne. Men selv om dommen vier spørsmålet om tilregnelighet stor plass, har den en svakhet. Retten lener seg nemlig tungt på de sakkyndige. Også dommerne mener enkelte momenter kan reise spørsmål rundt tiltaltes sinnstilstand, men i dommen legges det avgjørende vekt på at de sakkyndige har vært oppmerksomme på og vurdert dette.

Retten gjør dermed i liten grad noen selvstendig vurdering av om og i hvilken grad Manshaus' ideer skiller seg fra annen høyreekstrem ideologi. Heller ikke de sakkyndige gikk grundig inn i dette. Dersom det blir en ny runde med denne saken, vil dette bli et sentralt spørsmål.

Sjansen for anke er liten. Formelt har alle partene i retten tatt betenkningstid på avgjørelsen, men det er lite sannsynlig at noen av dem vil være tjent med å gjøre det. Aktor har fått sin påtale om straff innfridd, tre av de fire fornærmede fra moskeen har fått erstatning.

Manshaus selv vil i utgangspunktet verken akseptere dommen eller anke den. Han vil slett ikke anerkjenne domstolen.

At han påberoper seg nødrett og derfor frifinnelse, vil selvsagt aldri få gjennomslag i noen rett. Kanskje ser han likevel en ankesak som en ny mulighet til å spre sitt hatefulle budskap.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!