Det livsfarlige livet

Det er dødsfarlig å leve. Blir vi ikke drept av maten vi spiser, er det lufta vi puster inn som er problemet. Eller kyr. Flygende kyr.

Cofsky. De færreste har hørt om det. Men cofsky er ordet for sannsynligheten for å få en ku i hodet mens man er på fisketur i Stillehavet. Cofsky er en enhet innenfor sannsynlighetsberegningen, den teoretiske sjansen for å oppleve noe som ikke skal kunne hende.

Som for eksempel å få kyr i hodet mens man fisker i Stillehavet. Men det skal ha skjedd. For noen år siden opplevde noen japanske fiskere at det begynte å regne kyr rundt dem. En av kuene traff fiskebåten, som sank etter sammenstøtet. Det viste seg at et russisk fraktfly hadde hatt med seg et helt kjøttberg av kyr på vei til Moskva. I 10000 meters høyde fikk kuflokken panikk og ble helt ustyrlig. Eneste utvei var å kaste dyra ut av flyet. Og ned på de forskrekkede japanerne. Derav cofsky. Kort for «cow out of the sky».

DENNE UKA HAR DET FLYDD DANSKE kyr gjennom lufta. Gale kyr. Ei dansk ku er død av kugalskap. Dermed renner både norske og danske medier over av stoff om kugalskap, BSE og Creutzfeldt-Jakobs. Folk blir advart mot å putte dødelig dansk kukjøtt i handlekurven fra Danmark - men alkohol og røyk er fremdeles greit. Import av dansk kjøtt blir forbudt. Og i samme slengen advares Ola nordmann mot svenskekjøttet også.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra Paris meldes det at forskere mener kugalskap kan ta livet av en halv million mennesker i Europa i nær framtid. Og i Bærum har en huskatt dødd av kugalskap, i 1994.

- I Norge er ikke denne nye typen Creutzfeldt-Jakobs' syndrom (smittet fra kjøtt red. anm. ) registrert. To mennesker døde av spontan og ikke-smittsom Creutzfeldt-Jakobs i 1998, men ingen i Norge har dødd av den typen mediene snakker om, opplyser lege Bjørn Iversen ved Statens institutt for folkehelse.

I 1998 DØDE 44112 MENNESKER i Norge. De døde av alle andre ting enn menneskeversjonen av kugalskap. Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 44 prosent av dødsfallene i 1996 skyldtes hjerte- og karsykdommer. 24 prosent døde av kreft. Svikt i åndedrettsorganene tok ni prosent, mens ulykker, selvmord og «andre ytre omstendigheter» var skyld i fem prosent av dødsfallene.

Dermed er det ikke sagt at nordmenn ikke dør av maten vi spiser, for det gjør vi i fullt monn. Men det er ikke en dansk biff eller ost som tar knekken på oss. Det er livsstilen vår.

- Den største faren ved mat i Norge i dag, er galt sammensatt kosthold. Vi spiser for mye fett og sukker, for lite frukt og grønnsaker, og vi mosjonerer for lite. Folk bør heller bekymre seg over sitt usunne kosthold enn å være redde for å dø av «giftig» mat, sier overlege Jan Alexander i Folkehelsa. Han mener risikoen for å få i seg forgiftet mat i Norge er meget liten, og at kontrollen er god. I 1998 registrerte Folkehelsa 1700 tilfeller av infeksjoner overført via mat. Over halvparten av pasientene fikk infeksjonen utenlands.

- Næringsmiddelbårne infeksjoner er et reelt problem, og en del får for eksempel diaré. Men folk dør svært sjelden av mat, sier Alexander.

MEN VI

TROR VI DØR AV DET. Derfor ble 1,1 millioner storfe slaktet i Storbritannia i 1996, etter at man hadde oppdaget kugalskap der. Rett etterpå ble noen titusen sauer slaktet i Norge i frykt for at skrapesyke kunne smitte - selv om det ikke finnes holdepunkter for at skrapesyken kan smitte fra sau til menneske.

McDonald's opplevde sommeren 1997 en matprodusents mareritt da fire mennesker havnet på sykehus etter å ha spist kjedens nyeste produkt, McLaks, i Lørenskog. Selv om det aldri ble funnet giftstoffer i lakseburgerne, og Næringsmiddeltilsynet antydet at det kunne ligge en planlagt handling bak, ble lakseburgerne trukket tilbake.

Ingen har sett noe til laksen på McDonald's siden den gang. Tilliten til produktet var smadret.

OG DET ER TILLITEN og de mentale bildene av hva som er ok og hva som er fy som er det sentrale - ikke realitetene. Om folk - og kanskje særlig pressefolk - tror at kjøtt og ost fra Danmark er livsfarlig, så er det det. Tror folk at de kan få skrapesjuke, slakter sauenæringen sau helt til folk ikke tror det lenger. Selv om folket tok feil. Slik skapes symbolene - og slik slaktes de.

Og slik skaper matvareprodusentene fortellinger rundt produktene sine. Fortellinger om at deres produkt er trygt og rent fordi det kommer fra frittgående høner, fra økologiske gårder og fra lykkelige kyr. Kaffen - som inneholder en del direkte farlige stoffer og noen hundre stoffer vi ikke engang kjenner - smaker bedre når den er rettferdig .

MEN BLIR VI MEST SYKE av å bekymre oss for alt som er skadelig, eller av selve maten?

- Vi vet lite om hysterieffekten rundt mat, men jeg tror forbrukerne er flinke til å skille vesentlig fra uvesentlig informasjon når mediene bringer historiene om «risikomaten», svarer Gunnar Jordfald, direktør i Næringsmiddeltilsynet. Han har vært ofte å se på TV og i avisene i uka som gikk.

- Har ikke dere ropt ku - unnskyld, ulv - i dette tilfellet, og skapt mer elendighet med advarslene deres enn om dere ikke hadde gått så hardt ut mot danskekjøttet?

- Nei. Vi har informert om situasjonen, men har samtidig hele tida sagt at sjansen er svært liten for at noen skal bli smittet, sier Jordfald. Som likevel innrømmer at telefonen hos Næringsmiddeltilsynet glødet av bekymrede mennesker de dagene det sto på som verst.

Også Jordfald påpeker mytene som er ute og går blant folk. For eksempel om at E-stoffer skal være så farlige. Disse tilsetningsstoffene er de mest gjennomtestede stoffene som finnes, ifølge næringsmiddeldirektøren.

En annen myte er at alt som har med mat å gjøre skal være så mye bedre i Norge enn andre steder. Det stemmer heller ikke. Slik bildet av matstellet på kontinentet blir tegnet, er det nærmest et under at noen hundre millioner EU-borgere går rundt og overlever bakterieosten, dioksin-kjøttet og spylevæske-vinen. Men de gjør altså det. Og flere av dem lever godt - uten «Godt norsk».

- POENGET MED MAT er at folk har helt andre risikooppfatninger her enn på andre områder. Det er for eksempel langt farligere å sette seg bak et bilratt eller sprette en røykpakke enn å spise en biff, sier Jordfald.

Parallelt med all kugalskapen og hysteriet rundt «giftig» mat, døde 305 personer på veiene i 1999. 11313 ble skadd.

Samtidig røyker 1,2 millioner nordmenn daglig. Halvparten av dem vil dø av det. Langsomt. I tillegg kommer 400000 av-og-til-røykere. Statens tobakksskaderåd regner med at rundt 7500 mennesker hvert år dør av røyking i Norge.

- Det oppleves ganske absurd når storrøykere bekymrer seg for gener i maten. Vi spiser gener hver dag, og har bestandig gjort det. Gener finnes nemlig i all mat, og det er ikke grunnlag for å si at slik mat er livsfarlig. Når det gjelder genmodifisert mat, finnes det meg bekjent bare en eneste vitenskapelig rapport om mulige skadevirkninger i forsøksdyr, sier Lars Aukrust, direktør i Området for bioproduksjon og foredling i Norsk forskningsråd. Studien er til gjengjeld omdiskutert og kontroversiell i vitenskapelige kretser.

- Røykingens skadeeffekt er på den annen side godt dokumentert - men vi røyker like fullt, sier Aukrust.

Innenfor hans område møter forskerne stadig bekymrede reaksjoner fra opinionen på genmodifisering og bruk av tilsetningsstoffer. Riktig parodisk blir det når folk frykter C-vitamin - fordi vitaminen i henhold til forskriften har fått et E-nummer.

- Selvsagt er det viktig å ta folks bekymring på alvor, og det bør forskes mer på området. Men jeg synes det hele er kommet ut av proporsjoner, mener Aukrust.

DERMED BØR DU BEKYMRINGSLØST nyte din blodige biff i kveld. Aller helst bør du skylle den ned med rødvin - som enn så lenge blir regnet som sunt.

Sjansen for at du dør av kugalskap er omtrent like stor som at du skal bli truffet i hodet av en ku neste gang du er på fisketur. Rundt en cofsky, altså.