En familie har mistet en de har veldig kjær, og en ungdom har mistet livet. Mange varme tanker sendes fra alle oss unge i Forandringsfabrikken. Vi har lest og hørt mye om hvilke tiltak som bør settes inn. Det er viktig at samfunnet ikke lager raske løsninger som ikke virker, selv om intensjonen er god. Det Norge trenger nå er kunnskap fra barn og unge som opplever barnevern og psykisk helsevern, for å gjøre kloke valg.

Forandringsfabrikken lytter til barn og unge fra 10 til 20 år, i hele Norge. De har erfaring fra barnevern, psykisk helsevern eller skole. Vi unge inviteres med som «proffer», til å dele erfaringer fra systemene. Deretter inviteres vi til å gi konkrete råd om hvordan systemene må være, for at de skal kjennes nyttige for oss. 1000 barn og unge i barnevernet har de siste fem årene bidratt.

Her er fire hovedråd fra barn og unge, som vi ber myndigheter og hjelpeapparat ta på dypt alvor

1. Vi har vonde erfaringer, men ikke psykiske lidelser

Når vi vokser opp med vold og omsorgssvikt, prøver vi å fortelle at noe gjør vondt. Når vi endelig blir flyttet til et trygt sted, så er følelsene vi hadde da vi bodde hjemme fremdeles med oss. Hvis vi ikke blir møtt med kjærlighet og ydmykhet så kan det vonde komme til uttrykk gjennom selvskading, rus, uro, taushet, sinne eller vi kan streve med spising. Vi ber barneministeren og helseministeren nå slutte å si at 76 prosent av barn og unge i institusjon har psykiske lidelser. Voksne må forstå at dette er naturlige reaksjoner på noe som gjør veldig vondt. I Norge i dag ender vi ofte opp med diagnosene. Det å bli behandlet for diagnoser, blir for «overfladisk». Behandlingen tar ofte utgangspunkt i symptomene og uttrykket, og ikke grunnen til at vi har det vondt. Da kan det gjøre oss mye verre. Ofte kommer man ikke inn til det som er vondest i hjertet. Dette kan være en av grunnene til at barn og unge ikke får snakket om vonde opplevelser som f.eks. overgrep, vold eller mobbing.