ENETILTAK: Unge med erfaring fra barnevernet vil blant annet ha slutt på enetiltak. Fotograf: Morten Brun, Forandringsfabrikken
ENETILTAK: Unge med erfaring fra barnevernet vil blant annet ha slutt på enetiltak. Fotograf: Morten Brun, ForandringsfabrikkenVis mer

Barnevernet:

Det må ikke skje igjen

Vi ber Norge høre på kunnskapen fra barn i barnevernet.

Meninger

En familie har mistet en de har veldig kjær, og en ungdom har mistet livet. Mange varme tanker sendes fra alle oss unge i Forandringsfabrikken. Vi har lest og hørt mye om hvilke tiltak som bør settes inn. Det er viktig at samfunnet ikke lager raske løsninger som ikke virker, selv om intensjonen er god. Det Norge trenger nå er kunnskap fra barn og unge som opplever barnevern og psykisk helsevern, for å gjøre kloke valg.

Forandringsfabrikken lytter til barn og unge fra 10 til 20 år, i hele Norge. De har erfaring fra barnevern, psykisk helsevern eller skole. Vi unge inviteres med som «proffer», til å dele erfaringer fra systemene. Deretter inviteres vi til å gi konkrete råd om hvordan systemene må være, for at de skal kjennes nyttige for oss. 1000 barn og unge i barnevernet har de siste fem årene bidratt.

Her er fire hovedråd fra barn og unge, som vi ber myndigheter og hjelpeapparat ta på dypt alvor

1. Vi har vonde erfaringer, men ikke psykiske lidelser

Når vi vokser opp med vold og omsorgssvikt, prøver vi å fortelle at noe gjør vondt. Når vi endelig blir flyttet til et trygt sted, så er følelsene vi hadde da vi bodde hjemme fremdeles med oss. Hvis vi ikke blir møtt med kjærlighet og ydmykhet så kan det vonde komme til uttrykk gjennom selvskading, rus, uro, taushet, sinne eller vi kan streve med spising. Vi ber barneministeren og helseministeren nå slutte å si at 76 prosent av barn og unge i institusjon har psykiske lidelser. Voksne må forstå at dette er naturlige reaksjoner på noe som gjør veldig vondt. I Norge i dag ender vi ofte opp med diagnosene. Det å bli behandlet for diagnoser, blir for «overfladisk». Behandlingen tar ofte utgangspunkt i symptomene og uttrykket, og ikke grunnen til at vi har det vondt. Da kan det gjøre oss mye verre. Ofte kommer man ikke inn til det som er vondest i hjertet. Dette kan være en av grunnene til at barn og unge ikke får snakket om vonde opplevelser som f.eks. overgrep, vold eller mobbing.

2. Barnevernet er hjemmet vårt, ikke behandle oss der

Når det gjør veldig vondt inni oss, trenger vi først og fremst trygghet og kjærlighet. Barneministeren og helseministeren har sagt at Norge skal ha et prøveprosjekt der barn i barnevernets omsorg også kan få psykisk helsebehandling der de bor. Det vil de kalle kombinasjonsinstitusjoner. Et hovedsvar fra flere hundre unge i Forandringsfabrikkens undersøkelser, er at vi ikke kan bo og behandles på samme sted. Det kjennes ut som behandling blir viktigere enn trygghet. Der vi bor, trenger vi å møte medmennesker, ikke behandlere. Hvis vi bor der vi behandles, blir det fort et sterkt fokus på at vi er «syke». Det kan kjennes ut som de voksne leter etter ting å behandle oss for. Gode svar på hvordan unge i barnevernet skal få hjelp som nytter, må lages sammen med oss.

3. Enetiltak kan gjøre livet vondere, det er for unormalt

Enetiltak betyr at en ungdom skal skjermes og at en eller flere voksne skal passe på en ungdom. Vi kjenner historier der fire til seks voksne holder vakt utenfor dører og vinduer. Noen unge har sagt at dette er verre enn å være i fengsel. I tillegg vet vi at tiltakene er veldig dyre. I enetiltak kan du føle deg syk, farlig, dum, unormal og stengt ute av samfunnet. For mange gjør det veldig vondt. Et hovedsvar fra unge som har bodd i enetiltak de siste årene, er at problemene blir forsterket av å bo der.

4. Et barnevern som forstår og viser kjærlighet

Norge trenger et barnevern som forstår at også når vi er redde, fortvilte, sinte eller desperate, handler det om at vi har det vondt. Vi kan ikke ha systemer for barn som gjør oss reddere eller mer desperate. I stedet må vi komme inn til hva disse uttrykkene handler om. Vi ber om et barnevern som møter barn og unge med kjærlighet, forståelse og omsorg. Hva får et barn eller en ungdom til å rømme eller gjøre andre desperate handlinger?

Vår erfaring er at mange unge i barnevernet har opplevd veldig vonde ting og samtidig ikke kjent på nok trygg kjærlighet i oppveksten. Når systemer som skal hjelpe barn heller ikke klarer å gi barn trygghet og kjærlighet, kan det kjennes som et nytt svik. Da kan vi gjøre vonde ting mot oss selv eller andre.

Ta kunnskapen vår på alvor!

En del av svarene som nå raskt kommer fra barneministeren og fra fagfolk, tenker vi at ikke vil hjelpe barn og unge som trenger det. Noen av de tiltakene som foreslås, vet vi kan gjøre det verre. Vi ber dere nå sterkt om å ta kunnskapen fra barn og unge fra alvor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook