IKKE ET PROBLEM:  William Kristoffersen mener ikke det er et problem at enkelte kommer på konsert bare for å danse og drikke vann. 
Foto: Morten Holm / Scanpix
IKKE ET PROBLEM: William Kristoffersen mener ikke det er et problem at enkelte kommer på konsert bare for å danse og drikke vann. Foto: Morten Holm / ScanpixVis mer

- Det må jo være lov å være edru

William Kristoffersen i Ole Ivars: - Merkelig at svenskene hisser seg opp.

(Dagbladet): - Det er merkelig at de hisser seg opp i Sverige for dette nå, men jeg er veldig godt kjent med problemet, sier William Kristoffersen fra det norske dansebandet Ole Ivars til Dagbladet.

Etter at tv-programmet «Dansebandskampen» startet å gå på den svenske kanalen SVT, har dansebandene fått et større publikum i Sverige. Men det er ikke like populært blant alle.

Thomas Deutgen, som har ledet flere radioprogrammer om dansebandmusikk og var jurymedlem i «Dansebandskampen», sier til Expressen at det har resultert i full krig i dansebandmiljøet, mellom to ulike publikum.

Det er publikummet som først og fremst kommer for å danse, og som bare drikker vann og har medbrakt mat. Og det tradisjonelle dansebandpublikummet som kommer for å spise mat, drikke vin og danse litt utpå kvelden.

- Jævlig dumt - Danserne, som de selv kaller seg, skremmer folk bort. Det er så jævlig dumt. Det ser ut som en gymsal der ute. Det er fullstendig, jævla korka, sa Deutgen til Expressen.

William Kristoffersen sier at dette er et gammelt fenomen i Norge, og at Ole Ivars opplevde dette allerede på 80-tallet.

- På den tida var vi godt likt av swingmiljøet i Norge, som kom fullt utstyrt i swingkjoler og sto oppstilt på dansegulvet før vi hadde startet å spille. De skremte nok litt bort de som ikke var så gode til å danse, sier han og fortsetter:

- Det hendte også at restauranter og hoteller vi spilte på ringte meg og klagde på at publikum bare drakk vann. Det tjente de jo ikke penger på. Til slutt begynte de å ta betalt for vann, og da ble «danserne» irriterte, sier han.

Selv om det førte til noen diskusjoner mener ikke Kristoffersen at det var et stort problem.

- Bandet ble inspirert av å se god dans og dessuten må det være lov å være edru. Dette var først og fremst et problem når vi spilte på hoteller eller restauranter med liten plass. Med et digert dansegulv på festival i Sverige, synes jeg det er merkelig at dette er et problem. Det bør være plass til alle, sier han.

I dag forteller Kristoffersen at Ole Ivars ikke spiller like mye av den typiske swingmusikken som før, fordi de har inntrykk av at mannen i gata ikke er så glad i det. Samtidig finnes det nærmest ikke restauranter og hoteller som arrangerer dansebandkvelder lenger.
  Forskjellig kultur Han forteller også at dansebandkulturen i Norge er veldig forskjellig fra i Sverige.

- I Sverige er de mye mer bundet til tradisjon. De har faste danser der publikum danser i ring, og nåde være den som går andre veien. På de fleste arrangementene blir det servert lemonade og kanelbullar fremfor øl og vin. I Norge er det mer fest enn i Sverige, sier han.

Øyvind Jonsterhaug driver dansegalla.no, countrynorge.no og www.trekkspill-norge.no, og har arrangert dansebandarrangement i en rekke år. Han er tilstede på Dansbandveckan i Malung i Sverige.

- Det kan være noe i det, men vi trenger rekruttering. Her i Sverige har de profesjonelle en egen dansebane, så jeg syns ikke det er noe problem. Jeg opplever heller at de som ikke er proffe liker å se på de som faktisk kan swinge seg, sier han til Dagbladet og fortsetter:

- Jeg tror ikke man skal skylde på dem som er proffe. Da tror jeg man skyter på helt feil blink. De er hjertelig velkomne de proffe også, og om de bare drikker vann, så ære være dem for det.