Tommelen ned: Ingen vil slippe til SD. Her får de tommel ned fra folk på Vänsterpartiets valvake på Brooklyn Bar i Stockholm. Foto Janerik Henriksson / TT kod 10010
Tommelen ned: Ingen vil slippe til SD. Her får de tommel ned fra folk på Vänsterpartiets valvake på Brooklyn Bar i Stockholm. Foto Janerik Henriksson / TT kod 10010Vis mer

Valget i Sverige:

Det må være bittert for Jimmie Åkesson å ha så stor framgang og så lite å vise til etter valget

Alle snakker om elefanten i Riksdagen, men ingen vil snakke med den, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

STOCKHOLM (Dagbladet): Etter en lang og utmattende valgkamp er svensk politikk tilbake til utgangspunktet. Det er dødt løp; de to blokkene er omtrent like store, og den borgerlige Alliansen sier at Stefan Löfven må gå.

Det eneste som har endret seg er at Sverigedemokraterna er blitt enda større. Jeg ser at mange trøster seg med at SD gjorde det dårligere enn ventet, men det skyldes vel at både frykten og håpet blant fiender og tilhengere var overdrevet. 17,6 prosent er omtrent nøyaktig snittet av målingene i valgkampen.

Ikke så ille? Nesten hver femte velger i Sverige stemte på et innvandringsfiendtlig høyrepopulistisk parti med røtter i nazismen, og det med en rekordhøy valgdeltagelse. At partiet ikke ble nest størst og noe mindre enn dets beste målinger, er fattig trøst.

Sverigedemokraternas posisjon som vippeparti er tilsynelatende styrket. Ikke bare i Riksdagen. For første gang har partiet også kommet på vippen i Stockholm (Sverige har lokalvalg og riksvalg samtidig). Partiet har fremgang i nord og i områder det tidligere ikke har fotfeste.

Hva betyr det? Ingenting. Nesten ingenting, er analysen dagen derpå. De etablerte partiene skal kunne gjøre opp seg imellom som om SD ikke finns. Stefan Löfven mener valget søndag var «blokkpolitikens begravning» og maner til samarbeid over midtlinjen - for å holde SD ute. Politisk redaktør i Expressen går enda lenger; hvorfor kan ikke Socialdemokraterna og Moderaterna ta ansvar sammen - for å redde landet fra SD? Som om det var unntakstilstand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trøtte politikere har forsnakket seg det siste døgnet og hevdet hardnakket at deres blokk har flertall. Når de blir minnet om at ingen av dem faktisk har flertall, nøler de et øyeblikk som om de virkelig har glemt at det er et stort parti som ikke inngår i de tradisjonelle blokkene.

Det er kanskje ikke rart. Partiene er bygget rundt en klassisk høyre-venstre-akse. Skillet er sterkere og mer markant enn i Norge. SD forstyrrer dette bildet, ikke bare av svensk politikk, men av det svenske samfunnet. Tilsynelatende.

Det viser seg i valgdagundersøkelsen som må være nedslående lesning for de to største partiene. Socialdemokraterna har mistet 11 prosent av velgerne sine til SD, Moderaterna har mistet hele 14 prosent. 26 prosent av LO-medlemmene stemte på SD og 24 prosent av svenske menn.

- ABSURD: Marie Simonsen, kommentator i Dagbladet, kommenterer hendelsene som har utspilt seg ved innspurten av valget i Sverige. Video: Christian Roth Christensen. Redigering: Ørjan Ryland Vis mer

Hvis derimot kvinnelige velgere og de unge førstegangsvelgerne fikk bestemme, hadde ikke Jimmie Åkesson fått stort gjennomslag. To partier som har tatt sterkest avstand fra SD og står for en mer liberal innvandringspolitikk, Vänstern og Centerpartiet, gjør historisk gode valg.

Det kan virke som om partiene som har vært tydeligst når det gjelder innvandring, for eller imot, har styrket seg, men spør du velgerne hva de er mest opptatt av, troner de gamle sakene som helse, skole og eldreomsorg på topp som vanlig.

En tendens er gjenkjennelig fra andre valg de siste åra, fra USA-valget og Brexit, og det er en generell mistillit til politikerne. Hele 36 prosent av SDs velgere oppgir det som en viktig drivkraft, viktigere enn selv innvandring. De neste fire åra vil neppe styrke tilliten. Det ligger an til en reprise av forrige kaotiske valgperiode.

Det er mulig å styre uten å gi SD noen formell innflytelse. Deres rolle kan fortsatt reduseres til å måtte godta en regjering og slippe gjennom budsjetter. Men det er feil å si at de ikke har fått noe igjen. Svensk politikk har beveget seg raskt i SDs retning på flere områder enn innvandring, men særlig der.

Likevel, det må være bittert for Jimmie Åkesson å ha så stor framgang og så lite å vise til etter valget. Han kan kreve og forlange så mye han vil, men det gode selskap kan fortsette å ignorere ham uten annen risiko enn at noen flere velgere går til SD ved neste valg. Det er mulig å demme opp for på andre måter enn å gå til sengs med fienden.

Norske politikere kommer med gode råd basert på erfaringene med Frp, samtidig som de forsikrer at Frp er et helt annet parti. Danskene råder; nei, de rister vel snarere på hodet og skjønner ikke problemet. To ulike erfaringer med ytre høyre i nabolandene, nå ser Sverige ut til å velge en tredje vei. Kanskje dilter de ikke etter som så mange påstår, men går foran?