DEBATT

17. mai:

Det mangfoldige fellesskapet

17. mai er en dag for å feire det fantastiske, vakre fellesskapet som er «Norge».

RØDT, HVITT OG BLÅTT: 17. mai er en dag hvor Karl Johans gate skal være kledd i rødt, hvitt og blått. Det viktige er ikke mangfoldet i flagg, men mangfoldet og gleden i barna som veiver dem hele veien opp til Slottet, og i alle de stolte foreldrene som heier dem fram, skriver artikkelforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen
RØDT, HVITT OG BLÅTT: 17. mai er en dag hvor Karl Johans gate skal være kledd i rødt, hvitt og blått. Det viktige er ikke mangfoldet i flagg, men mangfoldet og gleden i barna som veiver dem hele veien opp til Slottet, og i alle de stolte foreldrene som heier dem fram, skriver artikkelforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Jonas Gahr Støre etablerte i 2007 uttrykket «det nye norske vi» som et uttrykk for det positive potensialet i det voksende norske fellesskapet. Hvem er dette nye «vi», og hva feirer vi denne ene dagen i året som helt og holdent er viet oss selv?

Vi feirer Grunnloven og de liberale verdiene som utgår fra grunnlovsfedrene, men vi feirer så mye mer. Vi feirer også de mange kampene vi som folk kjempet siden den gang. Dette var ikke kamper mot fremmede makter, men blant oss selv.

Vi feirer kvinnenes kamp for stemmerett og likestilling. Vi feirer arbeidernes kamp for å karre seg ut av utnyttelse og fattigdom. Vi feirer utviklingen til et sosialdemokrati, som de færreste per i dag ønsker seg bort fra.

Kanskje vi også kan orke å tenke dette: Vi feirer at ikke engang drapet på 69 barn kan ta fra ungdommen troen på politisk engasjement for en bedre verden. Ja, la oss feire dét.

Vi feirer også hverandre. Vi feirer hverandres slekt, og vi feirer vår egen. Jeg feirer farmoren min, som gråt da hun måtte slutte på skolen etter sjuende klasse, slik det ofte var i arbeiderklassen den gang. Jeg feirer farfaren min, som hver morgen gikk til jobb på «ommane» på Metallurgen i Porsgrunn, smelteverket som stadig er i drift i fødebyen min, for at familien hans skulle vokse opp i bedre kår enn ham selv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer