Under mitt arbeid med boka «Sannheten på bordet» har jeg gjort den ubehagelige oppdagelse at Mattilsynet ikke forteller norske forbrukere sannheten om den maten vi oppfordres til å spise. Det kan virke som myndighetsorganet ganske konsekvent holder tilbake informasjon av vesentlig betydning for helsetilstanden til den norske befolkning. Jeg vil i det følgende presentere tolv eksempler på at Mattilsynet ikke gjør jobben sin, og dermed påfører så vel mennesker som dyr unødige lidelser:

1. Mattilsynet vet at 42 prosent av norsk oppdrettsfisk ifølge Havforskningsinstituttet utsettes for «dårlig, meget dårlig eller svært dårlig dyrevelferd». Veterinær Aud Skrudland i Mattilsynet uttalte i februar at «det ville blitt kalt dyretragedie i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon». Det Mattilsynet ikke forteller er at lite eller ingenting gjøres for at dyrene og indirekte forbrukerne skal utsettes for mindre plager.

2. Mattilsynet vet at norsk oppdrettslaks tillates å inneholde 15 ganger så mye dioksin og PCB som kylling. Are Sletta i Mattilsynet har bekreftet offentlig at det ikke spiller noen rolle om man får i seg giftstoffene fra kjøtt, fisk eller melk. Det Mattilsynet ikke forteller er at oppdrettslaks uten denne framforhandlede norske særtillatelsen ville blitt forbudt som menneskeføde i hele Europa allerede ved årtusenskiftet.