Det mest alvorlige ved Frps håndtering av Leirstein-saken er ikke om Siv Jensen lyver

Sjanseløs ungdom.

Kommentar

Mer grundig er det faktisk ikke mulig å varsle. Etter at Ulf Leirstein ble avslørt i å sende porno til blant andre en 14-årig partifelle og seinere skal ha foreslått trekantsex med den samme gutten, har to personer stått fram som interne varslere i Fremskrittspartiet. De kunne ikke gjort mer.

Varslerne gikk bredt ut og rett til topps: I 2012 skal de ha varslet både partileder Siv Jensen, nestleder og leder for organisasjonsutvalget Per Arne Olsen, generalsekretær Finn Egil Holm, assisterende generalsekretær Øistein Lid og generalsekretær i FpU Espen Teigen om at de var bekymret for Leirsteins oppførsel overfor unge partifeller.

Varslingen skjedde ikke bare muntlig, men til enkelte av dem også på e-post og i notats form.

Ingen av de varslede gjorde noe med saken, Leirstein ble på nytt nominert til Stortinget og nye prominente tillitsverv av partiet.

Finn Egil Holm avviser i dag at han ble varslet. (Redigert. Se egen boks lenger nede i saken. Journ. anm.)

Alle de andre ansvarlige lederne benekter ikke å ha blitt varslet, men nekter for å huske noe som helst om det. Hukommelsestapet er selvsagt lite troverdig, men det er umulig å bevise om de lyver.

2001: Før nestformann Terje Søviknes trakk seg, kjempet Carl I. Hagen og Siv Jensen for å skjule sannheten.
Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX arkiv
2001: Før nestformann Terje Søviknes trakk seg, kjempet Carl I. Hagen og Siv Jensen for å skjule sannheten. Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX arkiv Vis mer

Når Siv Jensen snakker, gjelder det å lytte nøye. Frp-lederen har lang erfaring i kunsten det er å ikke fortelle sannheten, men samtidig unngå å si noe direkte usant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Jensen selv, løy hun heller ikke på Tabloid 24. januar 2001. I den nå herostratisk berømte TV2-sendingen stilte Frp-nestlederne Siv Jensen og Terje Søviknes opp for å slå tilbake mot ryktene om dem selv.

«Hadde det vært et korn av sannhet i dem, ville vi selvsagt trukket oss,» sa de to den gangen. Rykteflommen var intens fordi Søviknes var anklaget for voldtekt av ei 16 år gammel jente på ungdomspartiets landsmøte, og fordi dette ikke var den eneste anklagen om overgrep på arrangementet.

Jensen hadde i flere måneder før dette hatt samtaler med Cathrin Rustøen, en av dem som sa de var blitt misbrukt – hennes anklage gjaldt en annen framtredende tillitsvalgt i partiet. Frp-nestor John I. Alvheim har beskrevet hvordan partiledelsen bevisst «løy til det norske folk», fordi de alle visste at Søviknes hadde utnyttet sin posisjon som nestleder til å ha sex med den berusede tenåringen.

Da jeg skrev bok om Jensen etter at hun tok over som formann i 2006, beskrev hun denne saken som et vendepunkt i hennes liv. Og hun fastholdt at hun ikke snakket usant, fordi hun bare snakket om ryktene om henne selv.

Ingen trenger likevel være i tvil om hva som var hensikten med opptredenen, og hvilket inntrykk de to gjorde. Frp-lederen har lært hvordan hun ikke skal bli tatt i løgn. Men det er en helt annen lærdom hun burde tatt med seg fra Fremskrittspartiets mange skandaler.

Jeg håpet ærlig talt Siv Jensen ville håndtert en slik situasjon annerledes nå. Frp har flere ganger strammet inn interne regler og lovet bot og bedring. Lenge før #metoo-kampanjen hadde partiet en lang historie med offentlig omtalte saker om seksuell trakassering og overgrepsanklager. Gjentatte ganger har partilederen påstått å ha lært. Men hun har tilsynelatende lært mest om hvordan hun skal håndtere kommunikasjonen.

«Det aller viktigste er at han ikke lenger har noen tillitsverv,» sa Siv Jensen om Ulf Leirstein på tirsdag. Men det er feil fokus.

Å beskytte utsatt ungdom må stå være det aller viktigste i enhver slik situasjon. I dag er det dessverre grunn til å frykte at Frp-ledelsens manglende håndtering av varsler kan ha gjort det mulig for både Leirstein og andre maktmennesker i partiet å fortsette å skade eller krenke ungdom i eget ungdomsparti – lenge etter at ungdommen selv har meldt fra.

Da Birkedal-saken sprakk i mediene og ble anmeldt i 2011, hadde Siv Jensen visst om alvorlige anklager mot den tidligere FpU-lederen i tre år. Det bekreftet hun etter at daværende generalsekretær Geir Mo sa offentlig at det var rutine i slike saker å varsle partilederen.

Jensen beklaget overfor 15-åringen «hvis han ikke hadde fått god nok oppfølging av partiet». Det burde gutten selvsagt fått, lenge før Trond Birkedal ble anmeldt og dømt for seksuell omgang med et barn. Nå tok det tre år før en annen gutt oppdaget at han ble smugfilmet på Birkedals bad og det ble avslørt at Birkedal utga seg for å være jente på nett for å få unge gutter til å kle seg nakne foran webkameraene sine.

Samme år trakk en lokal partitopp i Møre og Romsdal seg etter anklager om seksuell trakassering. To kvinner hadde varslet flere år i forveien. En kvinnelig partitopp i Sogn og Fjordane anklaget en partifelle i sitt lokallag for det samme. Hun valgte selv å trekke seg fra politikken. Talenter gir seg nemlig av slikt.

Når voksne tillitsvalgte får kjennskap til mulige overgrep i eget parti, burde det være en selvfølge å undersøke saken og så raskt gjøre noe med den. Slik har det åpenbart ikke vært i Fremskrittspartiet. Det er ytterst alvorlig. De utsatte ungdommene hadde ikke en sjanse.