Anmeldelse: «Fahrenheit 451»

Det mest skremmende med denne framtidsvisjonen er ikke at myndighetene brenner bøker

Hva er det med bøker som gjør dem verdt både å dø og drepe for?

NYINNSPILLING AV KLASSIKER: I Ray Bradburys science fiction-klassiker «Fahrenheit 451» er det brannmennenes jobb å brenne bøker. I den nye filmatiseringen brenner de også harddisker og minnepinner. Video: HBO Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TV-FILM: Hva er det som er så skremmende ved det frie ord at noen ikke skyr noen midler for å utslette det? Eller for å si det med denne filmens noe bokstavelige hovedmetafor: hvorfor er bøker så farlige at de må brennes?

Spørsmålet sto sentralt både i 1953 da Ray Bradburys science fiction-klassiker «Fahrenheit 451» (temperaturen der papir brenner) ble gitt ut og da François Truffauts filmversjon kom i 1966. Nå, i 2018, har det mutert og antatt enda mer uhyggelige proporsjoner.

Lunkent karakterstudie

USA, en gang i framtida. Et fascistisk regime undertrykker all dissens. De store heltene er brannmenn som rykker ut med ulende sirener, ikke for å slokke branner, men brenne ulovlige bøker. Brannkorpsets gullgutt er Montag, en rottweiler tøylet av sin herre og farsfigur Beatty. Da Montag ser hva dissidentene er villige til å gjøre for å beskytte bøkene sine, begynner han å spørre seg hva det er ved dem som er så farlig for noen og for andre så verneverdig. En rammende allegori som aldri helt når opp til «The Children of Men» og «The Handmaid’s Tale», filmen sliter med å antenne skikkelig. Er metaforen for overtydelig, eller handlingen og dilemmaene for lunkne? Som karakterstudie klarer filmen heller aldri helt å engasjere, noe som forringer innlevelsen og dermed mye av den uhyggelige, tyngende følelsen av undertrykkelse. Filmen er dessverre også mer interessert i å fortelle enn å vise oss den iboende verdien av bøker, tragedien i ethvert bokbål virker mer å være tapet av disse taktile antikvitetene, som en litterær gresk urne fylt av vakre setninger, snarere enn en nøkkel til en friere, bedre og større verden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer