Det motsatte av idyll

Usminket og troverdig om Londons underverden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Sist uke hadde Shane Meadows’ «This is England» norgespremiere. Meadows’ film maler et troverdig bilde av Thatchers England, sett gjennom øynene på en 12 år gammel arbeiderklassegutt. Denne uka blir vi også servert britisk sosialrealisme. Men i «London to Brighton» er handlingen flyttet til dags dato og fra landsbygda til storbyen – nærmere bestemt til Londons underverden.

Samtidig langt fra den underverden vi blir kjent med gjennom andre britiske filmer som «Lock, Stock and Two Smoking Barrels» og «Snatch».

Mageonde

Filmen åpner hardt, usminket og brutalt – en stemning som får fortsette nærmest filmen igjennom – og vi gjøres kjapt kjent med hovedpersonen, den prostituerte Kelly. Med sitt forslåtte fjes og hovne blåøye, stormer Kelly inn på et nedtagget, skittent offentlig toalett. Hun banner over situasjonen, ting er hektisk: Hun og 11 år gamle Joanne har gjort noe som gjør at de frykter for livet. Noe som gjør at Joanne må vente i et doavlukke alene en time, og som gjør at Kelly må ut for å hore penger til togbilletten til Brighton. Joanne gråter. Og som kinopublikummer er stemningen gått fra popkorn til mageonde på fem minutter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer