BLINDERN-BESØK: Den politiske makten, representert ved statsminister Jens Stoltenberg, besøker studentene på Blindern. Om noen år er kvinnene viktigst. Fptp: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix.
BLINDERN-BESØK: Den politiske makten, representert ved statsminister Jens Stoltenberg, besøker studentene på Blindern. Om noen år er kvinnene viktigst. Fptp: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix.Vis mer

Det myke statskuppet

Kvinner tar ledelsen i sentrale akademiske fag. Det vil forandre historien, skriver kommentator John Olav Egeland.

Vi liker å tro at det er de voldsomme eller oppsiktsvekkende begivenhetene som forandrer verden. Altså revolusjoner, teknologiske gjennombrudd eller militær overmakt. Slik vender vi oss bort fra drivkrefter som er langsomme og mindre synlige, men like dynamiske. Norske kvinners erobring av sentrale akademiske fag, er et eksempel på at samfunnsendring kan foregå uten støy.

EGENTLIG HANDLER det om to fenomener som løper parallelt. De siste ti til femten åra er adgangen til sentrale akademiske studier gradvis blitt vanskeligere. Kravet til gode karakterer har økt. Fag som tidligere var åpne eller enkelt tilgjengelig, har fått murer og gitre som ekskluderer de med for lave tall i boka. Denne utviklingen er en fordel for kvinnene. Jenter har i snitt bedre gjennomsnittskarakterer, mens guttene har større strykprosent. I 2008 var 60 prosent av alle nordmenn i høyere utdannelse jenter. Halvparten av alle jenter i alderen 25- 29 tar høyere utdannelse, mens tallet for menn er 32 prosent.

DETTE GIR STERKE utslag i enkelte fag. På jusstudiet i Oslo var 15 prosent av studentene i 1975 kvinner. Nå er tallet oppe imellom 60 og 70 prosent. Liknende fordeling finnes på odontologi, i journalistutdanningen, profesjonsstudiet i psykologi og på veterinærstudiet. Også på medisin er kvinnene i flertall.

UTVIKLINGEN BETYR at kvinner om få år vil dominere fag og posisjoner med stor samfunnsmessig betydning og rekkevidde. Denne nye styrken vil komme på toppen av kvinners sterke posisjon i politikken. Det er det få som vil beklage, og det er en ønsket politisk utvikling. Bak ligger likevel en del forhold som det kan være verdt å drøfte. Er det sikkert at karakterer fra videregående skole er det beste midlet til å skille unge mennesker, og fastsette hvem som skal tilhøre den kommende eliten? Risikerer vi å stenge ute de som modnes seinere, eller som aldri fikk vist sine egenskaper i den videregående skolen?

DE SISTE ÅRA HAR norsk skolepolitikk vært besatt av å måle kunnskap, bl.a. gjennom nasjonale prøver og PISA-undersøkelsene. Denne trangen til kurver og kontroll neglisjerer at skolen i økende grad utdanner elevene til glemsel. Kunnskapen som etterspørres er ferskvare med holdbarhetsdato fram til neste kontroll. Læring for livet er blitt en latterlig klisjé i fotformsko. Karakterer er viktigere enn karakter.

I GAMLE DAGER skilte man folket fra eliten allerede ved opptaket til realskole og gymnas. Under den store demokratiseringen på 70-tallet ble de fleste studiene åpne, og utvelgelsen flyttet tilsvarende fram. Nå er den for mange studiers vedkommende sendt tilbake til prestasjonene i videregående skole. Dette favoriserer unge mennesker med disiplin, langsiktighet, eliteambisjoner og fungerende familieforhold. Slik er det helt i tråd med tidas idealer. På den annen side kan vi spørre: har de styrende glemt at det finnes andre typer ungdomstid?