Det naturlige utvalg

Alle var begeistret for den, men ytterst få hadde faktisk lest den: Charles Darwins bok «Om artenes opprinnelse» ble i går kåret til tidenes viktigste bok. Og hundre norske professorer kan vel ikke ta feil?

Bokklubben Dagens Bøker lanserte i går sitt nye kulturbibliotek, en abonnementsserie med klassiske ikke-skjønnlitterære verk, hentet fra en liste over «tidenes 100 viktigste bøker». Denne er sammensatt på basis av hundre inviterte professorers personlige Ti på topp, og omfatter et tverrsnitt av kulturhistorien samt pensum til grunnfag i idéhistorie: fra Adorno til Zapffe, fra Platon til Arne Næss. Øverst troner altså Darwin. I nyoversettelse av Knut Johansen, etter originalutgaven fra 1859.

Darwin fikk over 30 stemmer, og er dermed foreslått av en tredjedel av professorene. Resten hersket det større uenighet om - de bøkene som fikk tre stemmer eller flere er med på lista. Blant dem som ikke fant nåde hos andre enn én professor var «Mastering the art of French Cooking» og «Skotsk whisky i fortid og nåtid», foreslått av henholdsvis professor i sosiologi Gudmund Hernes og professor i historie Øystein Sørensen.

Fire kriterier

- Vi ga fire kriterier: bøkenes litterære verdi, deres innflytelse i samtid og ettertid og at de fremdeles er lesbare. Dessuten: con amore, personlige favoritter, sa kulturbibliotekets redaktør, Alf van der Hagen, som var begeistret for professorenes evne til å se sporten i prosjektet, og til å ta sitt formidlingsansvar på alvor.

For øvrig understreket han at dette ikke skal bli en serie som «folk skal snobbe seg med». Til tross for at både Darwin og de neste fem pent innbundne utgivelsene - Nietzsche, Machiavelli, Freud, Woolf og Aristoteles - unektelig gjør seg i bokhylla. Professor i idéhistorie Trond Berg Eriksen håpet på sin side at bøkene ikke ble så pene at man ikke våget å streke i dem:

- Å kanonisere en klassiker, kan være å ufarliggjøre den. Felles for de store verkene er at de er skrevet for samtida, uten tanke på evigheten.

Darwin i glasur

Professorene drakk sin champagne og skar ut forsiktige biter av alle kakers mor: en bok i krem og marsipan med Darwins avsluttende ord i brun sukkerglasur. Særlig kamp for tilværelsen var det ikke: Enigheten om Darwins suverenitet var overveldende. Det var nok den tredjedelen som var til stede.

Professor i sosialmedisin Berthold Grünfeld gikk så langt som til å si at Freud intellektuelt sett ikke rakk Darwin til knærne. Professor i sosialantropologi Arne Martin Klausen så boka som en utfordring til verdikommisjonen. Professor i idéhistorie Jan Erik Ebbestad Hansen mente den først og fremst var en utfordring for Bokklubben Dagens Bøker- til tross for dens uomtvistelige genialitet appellerer den neppe til det store salget.

Ikke fra apene

«Om artenes opprinnelse» har fått norsk forord av en av fjorårets to Darwin-biografer, professor i biologi Dag O. Hessen (den andre er professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen). Hessen hevdet at Darwin selv ønsket å skrive et polemisk verk, men ikke et antiteologisk, skjønt han hadde problemer med å forstå hvordan en allmektig Gud kunne skapt snyltevepsen. At Darwin topper lista mens Bibelen ikke er med, skyldes for øvrig at den hellige bok ble ekskludert i utgangspunktet. En ny serie med religiøse hovedverk er under planlegging. Og den som fremdeles måtte tro at Darwin påsto at mennesket stammer fra apene, eller at han hevdet den sterkestes rett, får nå alle muligheter til oppklaring.

Men hvem hadde lest «Om artenes opprinnelse?»

- Bare de kapitlene vi har på pensum, sa Ebbestad Hansen.

- Kapittel to og tre, for førti år siden, sa Lone Klem.

- Den er langdryg, vet du, omtrent som «Kapitalen», sa Grünfeld.

- Skal lese den nå! sa van der Hagen.

Bare Trond Berg Eriksen kunne med suverenitet avgi dette svaret:

- Den lånte jeg på kommunebiblioteket i dansk oversettelse da jeg var 16 år. Jeg syntes den var uhyre spennende.

NATURLIG VALG: Hundre norske professorer har valgt Charled DArwins bok "om artenes opprinnelse som tidenes viktigste fagbok. Men har de lest den?