STÅR STILLE: - Åtte av ti som jobber innen helse- og sosialtjenester er kvinner. Ni av ti som jobber innen bygg og anlegg er menn. Her har utviklingen stått ganske så stille siden 90-tallet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
STÅR STILLE: - Åtte av ti som jobber innen helse- og sosialtjenester er kvinner. Ni av ti som jobber innen bygg og anlegg er menn. Her har utviklingen stått ganske så stille siden 90-tallet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

Debatt: arbeidsliv

«Det naturlige valget»

I årene som kommer vil det bli et stort behov for flere sysselsatte innen de mest kjønnsdelte delene av arbeidslivet. Hvis det ikke tas grep, kan framtidas arbeidsliv bli enda mer kjønnsdelt enn i dag.

Meninger

Mange vil kanskje anta at Norge er et særskilt likestilt land – også når det gjelder valg av utdanning og yrke. Vi kommer imidlertid ikke spesielt god ut i sammenligning med andre land .

Spaltist

Maria Schumacher Walberg

er samfunnsøkonom i samfunnspolitisk avdeling i LO. Hun er utdannet ved UiO og skriver om arbeidsmarked og økonomi.

Siste publiserte innlegg

Det har sammenheng med at vi i større grad har løst oppgaver knyttet til barne- og eldreomsorg i arbeidsmarkedet, istedenfor at arbeidet utføres ulønnet i hjemmet. Justert for dette kommer vi bedre ut av internasjonale sammenligninger, men kjønnsdelingen er fortsatt et utpreget trekk ved vårt arbeidsmarked, på samme måte som med hjemmearbeid.

Dette skyldes i stor grad at store enkeltnæringer er svært dominert av ett kjønn. Åtte av ti som jobber innen helse- og sosialtjenester er kvinner. Ni av ti som jobber innen bygg og anlegg er menn. Selv om andelen kvinner med utdanning på høyskole- og universitetsnivå nå er høyere enn blant menn, fordeler kvinner og menn seg fortsatt svært forskjellig på næringer og sektorer – og her har utviklingen stått ganske så stille siden 90-tallet.

Når valget av yrkesvei i så stor grad påvirkes av om en er mann eller kvinne, kan det bli ekstra krevende å velge utradisjonelt. Først og fremst fordi det begrenser mulighetsrommet man ser for seg når man i tenårene gjør sine valg. Det gjør at næringslivet og det offentlige kan gå glipp av gode talent, og innebærer en dårligere ressursutnyttelse enn dersom valgfriheten ble opplevd som reell for alle. De tradisjonelle kvinneyrkene har i snitt lavere inntekt enn de tradisjonelle mannsyrkene. Derfor bidrar kjønnsdelingen også til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn – i fjor tjente kvinner i gjennomsnitt 87,6 prosent av menns lønn. I tillegg svekker segregering forståelse og dermed også tillit.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I årene som kommer vil det bli et stort behov for flere sysselsatte innen de mest kjønnsdelte delene av arbeidslivet. I en SSB-rapport ses det nærmere på etterspørsel og tilbud av arbeidskraft i Norge fram mot 2035. Etterspørselen forventes å øke mye nettopp innen bygg og anlegg og helse og sosial. Og skal denne etterspørselen møtes, må det utdannes flere enn i dag. Ifølge prognosene vil det i 2035 mangle rundt 50 000 sysselsatte innen industri- og håndverkeryrker, og drøye 30 000 innen helse- og sosialfag. Det må altså en særskilt rekruttering til innen disse fagene. Dette er en mulighet for å rette opp den skjeve kjønnsbalansen.

Behovet for bredere rekruttering har vært tema for flere offentlige utvalg og utredninger. Det finnes ingen raskvirkende mirakelmedisin mot strukturelle skjevheter i arbeidslivet. Flere prosjekter har som mål å gjøre noe med skjevfordelingen, for eksempel «Menn i Helse» og «Jenter og teknologi». LO ønsker å etablere et «Program for frie utdanningsvalg» og et nasjonalt fagmiljø som kan samle og spre erfaringer slike prosjekter gjør seg. Viktige stikkord er økt bevissthet i barnehage og rådgivningstjenesten i skolen, og stipendordninger som oppmuntrer til å velge kjønnsutradisjonelt. Sterke og engasjerte organisasjoner i arbeidslivet legger en god ramme for å utvikle en bredere rekruttering.

Dersom flere kvinner og menn skal kunne jobbe i alle næringer, må det i tillegg være mulig å kombinere jobb og familieforpliktelser i hele arbeidslivet. Når unge arbeidstakere begynner sin yrkeskarriere velger de mindre kjønnstradisjonelt, men i begynnelsen av 30-årene øker kjønnsdelingen. Det kan tyde på at omsorgsforpliktelser i hjemmet bidrar til segregering. Skal menn og kvinner være bygningsarbeidere, kan ikke bransjen domineres av løse ansettelsesforhold der man ikke har en sikker inntekt hver måned. Og skal menn og kvinner være helsefagarbeidere, så må det tilbys heltidsstillinger.

Trygghet gir valgfrihet – også når det kommer til valg av yrke.