Anmeldelse Film «Peninsula»

Det nifseste er ikke zombiene

De sier alltid noe om hvordan vi ser på oss selv. Men i dette tilfellet er de ikke så spennende som de burde vært.

Publisert

«Peninsula»

3 1 6

Sci-fi/thriller

Regi: Yeon Sang-ho
Skuespillere: Gang Dong-won, Lee Jung-hyun, John D. Michaels
Premieredato: 7. august 2020
Aldersgrense: 15 år
Orginaltittel: «반도»

«Underholdende, men oppblåst zombieoppfølger»
Se alle anmeldelser

FILM: Jeg har en følelse av at zombier ikke bruker så mye tid på å analysere seg selv, men når de stavrer gjennom filmer eller tv-serier utløser de i alle fall selv en mengde analyser og tolkninger. Hva sier disse halvmenneskene om oss? Om samfunnet? Om tiden?

I «Peninsula» er ståstedet tydelig: Zombiene er farlige nok, men den virkelige trusselen er mennesket selv. Filmen foregår for det meste i den forlatte storbyen Incheon i Sør-Korea, fire år etter at samfunnet kollapset i møte med en epidemi som forvandlet befolkningen til kjøttetende og smittsomme zombier.

Storpolitisk nålestikk

I et fint lite storpolitisk nålestikk forteller filmen at Sør-Korea straks etter katastrofen ble invadert av Nord-Korea, som er grunnen til at landene nå bare kalles for «the Peninsula», «halvøya» - men at området nå er isolert fra omverden.

Men det er store verdier som ligger igjen i Incheon, og flyktningen Jung-Suk (Dong-Won Gang) tvinges til å reise tilbake med en liten bande og hente ut en dollartransport for et kriminelt syndikat. I den raserte byen møter han en liten klan av overlevende krigere som jakter ned slike som ham og setter dem opp i en slags gladiatorkamper mot zombiene.

Oppblåst oppfølger

«Peninsula» er bygget på en lovende idé, men innfrir ikke helt. Litt av det skyldes nok et anfall av oppfølgersyken. Filmen er en oppfølger til den kolossalt populære «Train to Busan» (2016), som skildret begynnelsen på zombifiseringen av Sør-Korea.

Men der den første filmen var skarp og renskåret, ikke minst i sin skildring av klasseproblematikk, blir «Peninsula» oppblåst og mer utilslørt kommersiell, med engelskspråklige partier og søte barn kastet inn. Den klarer også å være både skitten og glatt samtidig, særlig i en i overkant CGI-polert biljakt i halsbrekkende fart der lokkene Jung-Suk såvidt rører på seg når han henger ut av bilvinduet.

Underholdningsverdien er likevel absolutt på det akseptable, og noen av bildene fra den knekte byen er like vakre som uhyggelige. Når Jung-Suk retter nattkikkerten sin mot en mørk, forlatt glassbygning, og ser tusenvis av zombier som er innesperret og kravler over hverandre, er det fascinerende på samme måte som det er fascinerende å stirre på en maurtue. Det er i alle fall vel så spennende som biljakten.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer