«FORVRENGT»: Dokumentarfilmskaper Erling Borgen reagerer på det han mener er  en forvrengt og uriktig beskrivelse av Norges holdning og bidrag til Irak-krigen. Foto: Espen Røst / Dagbladet
«FORVRENGT»: Dokumentarfilmskaper Erling Borgen reagerer på det han mener er  en forvrengt og uriktig beskrivelse av Norges holdning og bidrag til Irak-krigen. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

Det norske hykleriet om Irak-krigen

Den ubehagelige sannheten er at norske våpen, norske soldater, norske politikere og norsk næringsliv både direkte og indirekte støttet Irak-krigen.

Meninger

I et stort oppslag i Dagbladet i dag forteller tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik at han «advarte Blair og Bush mot å gå inn i Irak i 2003». Bondevik uttaler dette som en reaksjon på den britiske «Chilcot-rapporten», som slår fast at Irak-krigen var basert på løgn og bedrag. Mellom 600.000 og en million mennesker i Irak ble drept på grunn av krigen.

Bondevik sier også han «er veldig glad for at Norge under min ledelse valgte ikke å delta i krigen». I beste fall er dette en forvrengt og uriktig beskrivelse av Norges holdning og bidrag til den katastrofale Irak-krigen. I verste fall kan det karakteriseres som rent hykleri.

Det er riktig at Norge ikke deltok i selve invasjonen. Bondevik skal ha takk for at han klarte, med god hjelp fra fredsbevegelsen og den norske kirken, å stå i mot presset fra Høyre om å slutte seg til USAs og Storbritannias angrep. Men den ubehagelige sannheten er likevel at norske våpen, norske soldater, norske politikere og norsk næringsliv både direkte og indirekte støttet Irak-krigen.

I vår film, «Et lite stykke Norge», avslørte vi hvordan forsvarsminister Kristin Krohn Devold lånte ut tre såkalte Arthur-radarer til bruk for den britiske invasjonsstyrken under Irak-krigens første dager. Mens Norge sa nei til å delta i det illegale angrepet, ble radarene fraktet fra Afghanistan via Kuwait og inn i Irak. De norske radarene sto i første rekke fra første dag under krigen. De ble brukt til å peile ut 1500 bombemål i Irak.

Den britiske forsvarsministeren, Geoffrey Hoon, var så begeistret for bruken av de norske radarene at han skrev et personlig brev til Krohn Devold, der han takket for «den robuste støtten» som Norge ga til Irak-krigen. Krohn Devold svarte at hun var «glad dersom det norske utstyret kan redde britiske soldater». Hun la til: «Mine dyptfølte tanker går til britiske menn og kvinner som risikerer sine liv på slagmarken».

Men den norske støtten til Irak-krigen slutter langt fra med dette. Fire norske missiltorpedobåter ble sendt for å beskytte de skipene som fraktet våpen og soldater til Irak-krigen. I vår dokumentarfilm fortalte vi at skip fra det norske rederiet Wilh. Wilhelmsen fraktet våpen til Irak-krigen. Ombord hadde rederiet amerikanske soldater som beskyttelse. I Middelhavet ble våpentransportene beskyttet av norske vernepliktige soldater ombord på norske militære båter.

Norske våpenfabrikker, to av dem med den norske stat som hovedeier, deltok også i Irak- krigen. Kuler og krutt fra NAMMO/Raufoss ble brukt av de amerikanske soldatene. De amerikanske styrkene brukte fjernstyrte våpentårn fra Kongsberg Defence.

Da Wikileaks offentliggjorde hundretusenvis av dokumenter som fortalte om USAs krigsforbrytelser i Irak, ble dokumentene gjennomgått av NRK. De fant at norske våpen var brukt i mer enn 3000 ulike krigsoperasjoner i Irak. Disse operasjonene tok livet av mer enn 3000 mennesker. 200 av disse var uskyldige sivilpersoner.

I sin fortelling til Dagbladet, om sine advarende telefonsamtaler med Blair, unnlot Bondevik å fortelle at norske soldater ble sendt til Irak bare få uker etter invasjonen. Norge var faktisk det eneste av landene som sa nei til å delta i Irak-invasjonen, som senere sendte soldater til Irak.

Riktignok forsøkte Bondevik-regjeringen å fremstille dette den gang som et humanitært bidrag for å gjenoppbygge Irak. Sannheten var en annen. Det provoserte daværende leder for Befalets Fellesorganisasjon, Didrik Coucheron. Han sa: «Det humanitære fokuset har vært uheldig og forvirrende for folk . Deltakelsen i Irak er av ren militær karakter og det bør myndighetene si, og ikke snakke om 'humanitære operasjoner' når det ikke er det».

Alle de bidragene til Irak-krigen som er beskrevet her, skjedde mens Kjell Magne Bondevik var statsminister i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook