DEBATT

Det norske hykleriet om Irak-krigen

Den ubehagelige sannheten er at norske våpen, norske soldater, norske politikere og norsk næringsliv både direkte og indirekte støttet Irak-krigen.

«FORVRENGT»: Dokumentarfilmskaper Erling Borgen reagerer på det han mener er  en forvrengt og uriktig beskrivelse av Norges holdning og bidrag til Irak-krigen. Foto: Espen Røst / Dagbladet
«FORVRENGT»: Dokumentarfilmskaper Erling Borgen reagerer på det han mener er  en forvrengt og uriktig beskrivelse av Norges holdning og bidrag til Irak-krigen. Foto: Espen Røst / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I et stort oppslag i Dagbladet i dag forteller tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik at han «advarte Blair og Bush mot å gå inn i Irak i 2003». Bondevik uttaler dette som en reaksjon på den britiske «Chilcot-rapporten», som slår fast at Irak-krigen var basert på løgn og bedrag. Mellom 600.000 og en million mennesker i Irak ble drept på grunn av krigen.

Bondevik sier også han «er veldig glad for at Norge under min ledelse valgte ikke å delta i krigen». I beste fall er dette en forvrengt og uriktig beskrivelse av Norges holdning og bidrag til den katastrofale Irak-krigen. I verste fall kan det karakteriseres som rent hykleri.

Det er riktig at Norge ikke deltok i selve invasjonen. Bondevik skal ha takk for at han klarte, med god hjelp fra fredsbevegelsen og den norske kirken, å stå i mot presset fra Høyre om å slutte seg til USAs og Storbritannias angrep. Men den ubehagelige sannheten er likevel at norske våpen, norske soldater, norske politikere og norsk næringsliv både direkte og indirekte støttet Irak-krigen.

I vår film, «Et lite stykke Norge», avslørte vi hvordan forsvarsminister Kristin Krohn Devold lånte ut tre såkalte Arthur-radarer til bruk for den britiske invasjonsstyrken under Irak-krigens første dager. Mens Norge sa nei til å delta i det illegale angrepet, ble radarene fraktet fra Afghanistan via Kuwait og inn i Irak. De norske radarene sto i første rekke fra første dag under krigen. De ble brukt til å peile ut 1500 bombemål i Irak.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer