OGSÅ AKADEMISK: De språkene som står sterkest i verden er de som har et fargerikt akademisk språk preget av detaljrikdom, skriver kulturminister Trine Skei Grande. Her er hun sammen med direktøren for bokmessen i Frankfurt, Juergen Boos, under et pressemøte forrige uke. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
OGSÅ AKADEMISK: De språkene som står sterkest i verden er de som har et fargerikt akademisk språk preget av detaljrikdom, skriver kulturminister Trine Skei Grande. Her er hun sammen med direktøren for bokmessen i Frankfurt, Juergen Boos, under et pressemøte forrige uke. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Språket:

Det norske språket er vårt felles ansvar

Kulturministeren svarer på brevet fra Cathrine Sandnes.

Meninger

Kjære Cathrine,

Takk for brevet ditt – og takk for at du løfter frem viktigheten av å bevare og utvikle det norske språket. Det engasjementet er vi mange som deler.

Det jeg derimot ikke deler er din bekymring for at kultur og språk kan gå med i et digitalt dragsug fordi enkelte ting er i fare for å bli «for dårlig og fortjener å dø». Ikke bare gir språkteknologi oss flerfoldige muligheter vi må gripe, men jeg blir også engasjert og ivrig når jeg rundt om i hele landet får eksempler og oppløftende meldinger om et levende språk i stadig utvikling.

Tenk bare på hvordan våre litteraturpolitiske virkemidler har bidratt til at det lille norske språksamfunnet har langt flere heltidsforfattere enn andre, større språk.

Imidlertid er jeg redd du er litt upresis når du setter opp den noe underlige motsetningen mellom bunad og brunost på den ene siden og språk på den annen. Jeg oppfatter verken nasjonaldrakter eller pålegg som truende for språket vårt. Det er helt andre krefter som setter vårt lille språkmangfold under press.

Vi må sørge for at vi har et levende språk, både skriftlig og muntlig, for det er gjennom språket at vi utvikler oss som nasjon og demokrati. Det er slik vi bygger fellesskap, samhørighet og forståelse. Det abstrakte språket er en viktig del av dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kandidatundersøkelsen fra NIFU viser eksempelvis at 85 prosent av dem som tar høyere utdanning jobber utenfor akademia, og de fleste jobber i Norge. Da er det selvfølgelig at vi må ha et akademisk språk på norsk. Hvis vi skal være aktive medborgere og deltakere i demokratiet er vi avhengig av det. Det er en forutsetning for at vi skal ha mulighet til å være med på å formulere framtida.

De språkene som står sterkest i verden er de som har et fargerikt akademisk språk preget av detaljrikdom, det er det viktig at vi ivaretar i Norge også.

Et faktum du tar opp, Cathrine, og som vi må ta innover oss, er at ingen andre har ansvar for å ta vare på norsk språk. Det må vi faktisk gjøre selv. Derfor jobber jeg tett med forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, om et initiativ for å løfte frem vårt akademiske språk.

Jeg og Venstre har – og har alltid hatt – et stort engasjement for språket. I de knappe tre månedene jeg har vært kulturminister har jeg derfor vært med på lanseringen av Det Norske Akademis ordbok, Jeg har talt til Sametinget og åpnet Språkdagen. Jeg har snakket med nasjonalt nettverk for tegnspråk og Nasjonalbiblioteket.

I tillegg har det vært viktig for meg å løfte frem det norske språket i innspillsmøter til kulturmeldingen, taler om europeisk kulturarvår og flere møter med litteratur- og forleggerbransjen, nettopp fordi hvis vi skal lykkes med å heve statusen til språkmangfoldet i landet vårt trenger vi en helhetlig satsing i flere sektorer.

Språkrådet har fagspråk som sitt arbeidsområde, og arrangerer i mai seminarer i både Trondheim og Tromsø om hvordan institusjonene balanserer mellom internasjonalisering og behovene i det norske samfunnet. Det er viktig.

Ord må følges av handlinger. Derfor jobber jeg som kulturminister blant annet med stortingsmelding om fremtidens kulturpolitikk, barne- og ungdomskulturmelding og en ny, helhetlig språklov. I alle disse vil språk spille en sentral rolle.

Det offentlige må ha et ansvar for å fremme språket vårt. Slik kan vi lovfeste statusen for norsk, samtidig som vi løfter frem de ulike minoritetsspråkene det er viktig at vi både bevarer og gir mulighet til å utvikle seg. Vi må ha kulturuttrykk hvor språket kan leve, formidler og videreutvikles. Også for minoritetsspråkene.

Ansvaret for å ta vare på det norske språket, med all sin mangfoldighet og sine finurligheter, deler vi som er brukere av språket. Unge som gamle.

Det ansvaret har jeg tatt på største alvor, både som kulturbyråd i Oslo, stortingsrepresentant og nå – som kulturminister.

Beste hilsen,

Trine Skei Grande

Lik Dagbladet Meninger på Facebook