Det nye e-vangelium

Og det skjedde i de dager at det utgikk bud om at en ny frelser var født. Og frelsen var online.

Jeg vet ikke akkurat når det skjedde. Men her forleden tok tidsånden seg sammen, og sa til seg selv: Nå er det pinadø på tide med litt action. La oss tenne entusiasmen, røyke ut oldingene, og gripe ... morgendagen! Og med ett var optimismen tilbake etter tjue år i eksil. Hedersord som «utvikling» og «framskritt» inntok igjen vokabularet, sammen med «radikale» løsninger og «revolusjonære» endringer. Alle begynte å preike teknologi , et felt som nettopp radikalere pleide å forbinde med bivirkninger (forurensning), misbruk (krigføring) og annen faenskap (fremmedgjøring). High tech og brukervennlighet dukket opp i samme setning. Maskin og menneske fant hverandre på ... børsen! Business ble plutselig «vår tids rock'n'roll». Og det svingte noe sinnssykt. Små og smale forretninger spiste Hydro til frokost. Enhver dott som sa «com» ble rikere enn en rockestjerne over natta. Og vi som pleide å le av de nyrike, ble sittende igjen med skammen. Tenk å arbeide for en vanlig lønn...

VI BLE TATT

på senga. Vi hadde vent oss til å leve i en slapp og udefinert etter tid (det postmoderne, postindustrielle), trøste oss med ironi og nostalgi, og smile overbærende til meldingene om den nye vidunderlige verden: Dataalderen. Cyberspace. Virtuell virkelighet. Online-samfunnet. Den globale landsbyen. Det elektroniske rommet. Den tilkoblede verden. Kunnskapsøkonomien. Nettverksøkonomien. Det digitale nervesystemet. Funky business. Den nye økonomien. Svært barn har mange navn, og barnet vokser forferdelig fort . Radioen brukte 37 år på å nå 50 millioner verdensborgere. Fjernsynet brukte 15 år. World wide web greide jobben på tre år. 300000 datamaskiner var koblet til Internett i 1990. Nå er tallet 100 millioner, og trafikken dobles hver 100. dag. Datakraften dobles annethvert år, og prisene på maskiner har falt til 1/10000 i løpet av en generasjon.

DETTE ER IMPONERENDE

tall. Når «alle» kan jobbe, handle, prate og more seg med hverandre uavhengig av avstander i tid og rom, snakker vi om andre og større muligheter enn kjapp e-post og heite dot.com-aksjer. Jernbanens inntog førte også til børshysteri og store ord om avstandens død. Men endringene ble reelle og historiske: Raskere transport av mat muliggjorde urbanisering i masseskala. Standardiseringen av klokketida mellom byene førte til stemplingsuret, samlebåndet og masseproduksjon. Er Internett vår tids jernbane? Vil vi ikke bare gjøre velkjente ting raskere og billigere, men oppleve dramatiske omveltninger over hele samfunnet, og langt inn i våre daglige liv? Ifølge noen tekno-apostler kan vi ikke engang sammenlikne med trykkpressen eller fjernsynet. Heller ikke med dampen eller elektrisiteten. Endringene vil overgå alle tidligere revolusjoner! Men det er akkurat når spåmennene går opp i fistel, vi begynner å tvile.

«ETTER 2000 BLIR VERDEN

flytende som kvikksølv!» skriver Tron Øgrim, nylig omskolert til digitalprofet. Men er ikke det ... eh ... nå? Nettopp. I cyberspace foregår alt i real time . Nå har ikke engang gammelmarxister tid til å vente på revolusjonen. «Framtida er nå!» ropes det fra høyre og venstre. Fortida er død som ei sild. «Glem den gamle verdensordenen. Glem det som var sant i går.» Den nye økonomien har snudd opp ned på alt .

Ikke rart folk som har levd en stund, lurer på hva som foregår. Har vi nå to atskilte økonomier, en ny og en gammel, hver med sin valuta? Bør vi snarest veksle inn sparepengene i «e-uro»? Vil kjøpmannen på hjørnet snart si: «Beklager, men her må du nok betale med den nye økonomien.» Eller vil vi få to liter melk, et brød og en pakke røyk levert direkte hjem på PC-skjermen? Finnes det «tenkende» kjøleskap, så må vel datamaskinen kunne virtuell leverpostei, digitale halslinser, cyber-sukker og e-sukkertøy. Har vi ikke gått fra en verden av atomer til en verden av bits?

TIDLIGERE I ÅR

meldte Wall Street Journal: «Når tidas viktigste produkt ikke lenger er materie, men informasjon (...) blir hele strukturen i samfunnet utfordret og forandret, og det oppstår en konflikt mellom det nye og det gamle. Slike konflikter kan sammenliknes med religiøse kriger. Talsmenn for det nye tvinges inn i rollen som evangelister. Utvikling skjer gjennom kreativitet, intuisjon og tankeeksperimenter, og slike ting beror på håp og tro. De som har nybyggerånden og viljen til å ta risikoer og utforske ukjente ideer, vil etterlate de siste dagers kjettere, med sitt snakk om rasjonalisering, regulering og velprøvde formler, i støvet. (...) Kjernen i den nye økonomien vil bli en omseggripende trosmessig vekkelse.»

DET GÅR EN VEKKELSESVIND

over verden! Dette ble riktignok skrevet før kursfallet, men desto viktigere å holde misjonsånden levende! Den nye økonomien lever på forventninger, og må snakke med store bokstaver og høy stemme: Naturressurser, arbeid og kapital er ute. Kunnskap og talent er inne. Muskelkraft er passé, hjernekraft er «IT»! Henger du med? Vil du dø eller overleve? Alle må omvendes. Ellers tar pengene slutt før bransjen har fått balanse i regnskapet. Aldri har noen satset høyere på selvoppfyllende profetier. Imens kan vi som ikke eier IT-aksjer, gjøre oss noen kjetterske tanker:

Den nye økonomien skal visstnok være uhåndgripelig og vektløs, men elektrisiteten som driver Internett (åtte prosent av totalforbruket i USA), baserer seg på kull. E-valutaen fraktes gjennom koppertråder. Kontorene, hjemmene, bilene og syklene til IT-vinnerne trenger aluminium, kopper og stål. Det samme gjør kjøpesentrene og helsestudioene. Etterspørsel etter disse råvarene stagnerte på sytti- og åttitallet, men har steget fire- fem prosent siden digitaliseringen satte inn for fullt. Så stor er motsetningen mellom den gamle og den nye økonomien.

E-HANDEL ER EN NY MÅTE

å kjøpe og selge varer. Men hvilke? På forsiden av Dagens Næringsliv (19.4.) gliser en produsent av håndlagde treski under overskriften «Internett gir ny gli». Dagbladet melder om trålere som auksjonerer bort fangsten på nettet før den er i havn. Treski og fisk? Ja visst, den gamle økonomien står faktisk for innholdet i netthandelen. Vi bestiller atomer, selv om vi gjør det gjennom bits. Den mest berømte nettbutikken, Amazon.com, bruker den tredje kunnskapsrevolusjonen til å selge oppfinnelsen fra den første: bøker. Husker du ryktene om «bokas død» og «det papirløse samfunn»? Og nettvarene dukker før eller siden opp på de lokale postkontorene, som nå i hvert fall skal legges ned etter innføringen av nettbanker. Da er det vel ingen annen råd enn å få treskiene til å skli direkte ut av harddisken hjemme.

MENS VI VENTER

på revolusjonen, omskaper vi hva som helst i den nye tids bilde. «Den nye økonomien har tatt skrittet inn i klesskapene våre,» meldte nylig trendorganet Aftenposten. Enkelte går til og med uten slips på jobb. I alle fall når kundene ikke ser dem. I et IT-selskap så avisa en designer med oransje sko. Og en med T-skjorte. En ung mann med kort hår ble fotografert i dress og noe vi hadde trodd var en helt vanlig sort, pologenser av den typen urbane kunnskapsarbeidere har brukt i femten år. Men nei. Dette er en «typisk dot.com.-genser», ifølge Aftenpostens utsendte i framtida. Velkommen til Keiserens Nye Økonomi!