Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Coronaviruset:

Det nye eksperimentet

Eksperimentet med å få kontroll på viruset er nesten over. Nå starter vi på et nytt eksperiment – å få samfunnet til å fungere under nye vilkår.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Norge åpner, minutt for minutt. De neste ukene blir som å følge landet i sakte-tv mens stadig flere områder av samfunnet beveger seg mot en slags normaltilstand. Dermed er vi i praksis på vei mot svenske tilstander, landet som vi mer enn noe annet har målt oss mot siden epidemien rammet. Det illustrerer paradoksene i håndteringen av dette viruset, og grunnen til at det er så vanskelig for både politikere og alle andre å helt få grep om hvilke strategier som er riktige å følge.

Nå er vi jo omtrent på samme sted som nabolandet når det gjelder nivået på inngripende tiltak. Den store forskjellen er at vi har lagt bak oss en periode med stor grad av nedstengning som har ført til mindre smittespredning. I Norge har vi dermed god oversikt over smittesituasjonen, mulighet til å håndtere lokale smitteutbrudd og derfor et godt utgangspunkt for å åpne samfunnet innenfor grensene som grunnleggende smittevernhensyn tillater.

NYE RÅD: Statsminister Erna Solberg (H) kunne presentere en plan for hvordan Norge skal åpnes igjen, etter seks uker med inngripende tiltak på folks hverdag. Video: Regjeringen Vis mer

Et eksperiment, har autoriteter så høyt opp som til helsedirektør Bjørn Guldvog kalt samfunnets håndtering av coronaviruset. Dette eksperimentet går nå inn i en mer kontrollert fase. Vi har en ganske god oversikt over hvordan viruset vil utvikle seg i Norge framover.

Framtidsforsker Jørgen Randers har en interessant beskrivelse av det i en kronikk i Aftenposten i dag. Det har ingen hensikt lenger å hevde at det er «umulig å si» hvor lenge tiltakene vil vare, og hvordan samfunnet vil måtte forholde seg til viruset i tida som kommer.

COVID-19: Helse- og omsorgsminister Bent Høie presenterte tre scenarioer og en tidsramme på hvor lenge vi må leve med coronaviruset. Video: Øystein Sæthre / Dagbladet Vis mer

Summen av private og offentlige tiltak mot viruset – altså både hvilke begrensninger staten legger på oss, og hvilke vi som innbyggere legger på oss selv, har i ulike land vist seg å bringe kurvene nedover – uansett hvor sterke tiltak staten har iverksatt.

I en informert befolkning vil de private smittetiltakene øke når Norge sannsynligvis får en ny runde med smitteoppblomstring på seinhøsten, og dermed kan vi trolig slippe nye, strenge, generelle offentlige tiltak.

Og på grunn av strupetaket vi tok på viruset i Norge i begynnelsen av mars, kommer utviklingen til å skje fra et lavt nivå – som vil gjøre det lettere å håndtere.

Eksperimentet nå vil bestå i hvordan vi skal klare å få hjulene i samfunnet til å gå rundt i tida fram mot en vaksine trolig blir klar om et drøyt års tid.

SAMLER: Bård Hoksrud har kontoret på Stortinget fylt med pins. Som samler ønsker han ikke å være en moralist, men synes det er rart å gå med internasjonale symboler som FN's bærekraftsmål når Norge er i krise. Reporter: Jørgen Gilbrant / Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Vi ser hvordan dette arter seg allerede. Skolene som har mer utetid og mindre grupper. Frisørene som har ventelister, færre i salongene og litt høyere priser for å kompensere. Uterestaurantene som har bord langt fra hverandre, noen med skjermer mellom dem. Kollektivtrafikken som skal gå med halvfulle vogner. Slik vil område etter område i samfunnet kunne fungere med nye tilpasninger.

Sa jeg en slags normaltilstand? Dette er jo unektelig ganske unormalt, og det vil måtte føre til lavere aktivitet i samfunnet enn vanlig. I og med at dette vil måtte vare så lenge, har vi likevel ikke noe annet valg enn å forsøke å tilpasse oss så godt det lar seg gjøre. Det vil redusere de økonomiske skadevirkningene, som ellers vil kunne føre til svært alvorlige samfunnsmessige problemer som økt barnefattigdom og dårligere helse i befolkningen.

Den store dugnaden nå vil bestå i å få åpningen til å fungere.

COVID-19: Kunnskapsminister Guri Melby (V) var glad da hun kunne presentere planen for åpning av undervisning for alle. Video: Regjeringen Vis mer

Det er i lys av dette vi må forstå Norges Banks historiske beslutning i dag om å senke renta til null. Norge og verden er i en historisk unntakstilstand, og alle bidrag som gjør det lettere å komme helskinnet gjennom vil måtte tas i bruk.

Derfor er det også riktig, slik LO foreslo 1. mai, å innføre lønnstilskudd til norske bedrifter i stedet for permitteringer. Slik kan norske bedrifter bruke de ansatte til å få virksomheten til å fungere best mulig under det rådende smittevernregimet, i stedet for at de går hjemme i påvente av at alt vender tilbake til normalen. Det er rett og slett for lenge å vente.

Regjeringen må selvfølgelig skremme med det, og i ytterste konsekvens kan det naturligvis bli nødvendig - å stenge ned samfunnet igjen. Det er også et viktig ris bak speilet for alle og enhver, for å forstå hva som vil skje dersom vi kollektivt skulle finne på å blåse en lang marsj i avstand, vaske hendene og være hjemme når vi er syke.

Det er likevel svært lite som skulle tilsi at det skjer. Så dermed er vi her nå. Samfunnet åpner seg, og vi kan legge det verste bak oss. Denne underlige våren 2020. Som vil sette spor i oss alle, og som ingen forlater uten å ha fått merker av den.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!