Det nye Hollywood?

Det er ikke lenger pinlig å være tv-slave.

-  Jeg hadde lyst til å skrive om mine egne familieforhold, om en fyr som må i terapi fordi moren hans er i ferd med å ta knekken på ham. Men det er jo ingen som gidder å se på en tv-forfatter som sliter, og derfor la jeg historien til et mafiamiljø i stedet, fortalte mannen bak «The Sopranos», David Chase, til Salon.com i fjor.

DERMED FIKK VI overvektige, brutale og familieorienterte Tony Soprano, hans frustrerte frue Carmela og intelligente Dr. Melfi. Vi fikk også paranoide Paulie, den rolige rådgiveren Silvio og den manipulerende moren, Livia Soprano.

«\'The Sopranos\' er sannsynligvis den viktigste populærkulturelle begivenheten som har skjedd i USA de siste 25 åra», skrev The New York Times etter sesongavslutningen i 1999.

Resten er tv-historie.

-  De siste åra har mye av den mest spennende og nyskapende filmtenkningen skjedd på tv, mener Dagbladets film- og dvd-anmelder Eirik Alver.

Han mener endringen er et resultat av at tv-produksjonenes økonomiske rammevilkår har forandret seg. TV-kanalen HBO, som har «Sopranos», «Sex og singelliv» (1998- 2004) og «Seks fot under» (2001- 2005) på samvittigheten, er en reklamefri betalkanal. Det gir programskaperne en frihet de store reklamefinansierte kanalene ikke har. De kan tillate seg å gå mye lenger når det gjelder for eksempel vold, sex og banning. Og i motsetning til filmskaperne frykter de ikke at en høy aldersgrense kan spolere billettsalget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Ofte går seriene langt over grensen for det man pleier å vise på tv. «Seks fot under» blir for eksempel ekstremt tragisk. Og hvis det er lys i tunnelen, kan du være sikker på at det er toget som kommer. De kan i langt større grad tillate seg å være «ukommersielle» og trenger ikke by på happy ending.

-  Samtidig brukes filmatiske virkemidler hyppigere, de er for eksempel oftere skutt på location, i motsetning til situasjonskomediene der alt tas tas opp i studio, sier Alver.

NY SESONG: «The Sopranos» er blitt en tv-hit både i USA og en lang rekke andr  e land. Slik blir sesong 5 av serien presentert. Foto: Warner Home Video Norge
NY SESONG: «The Sopranos» er blitt en tv-hit både i USA og en lang rekke andr e land. Slik blir sesong 5 av serien presentert. Foto: Warner Home Video Norge Vis mer

HBO BLE GRUNNLAGT i 1965, har 30 millioner abonnenter og er USAs mest sette betalkanal.

-  Når vi sjekker ut en serie, spør vi oss selv: Er den annerledes? Er den unik? Og framfor alt, er den god? sa HBO-sjef Chris Albrecht i 2002. Da tv-året 2004 skulle oppsummeres, satt kanalen igjen med mer enn én milliard dollar i overskudd og 32 Emmy-priser. Det var like mange som alle de andre tv-kanalene til sammen. Det er så en kanalsjef kan bli en smule overlegen.

-  Hvordan skal de andre kanalene kunne konkurrere med oss?

Ved å ta opp konkurransen, selvfølgelig.

DE RIKSDEKKENDE nettverkskanalene skjønte raskt at de måtte kaste seg på kvalitetsbølgen. «Presidenten» (The West Wing») begynte sine sendinger på NBC i 1999. «Frustrerte fruer» («Desperate Housewives») ble introdusert av ABC i 2004, og var, med sine 25 millioner seere, det mest sette fjernsynsprogrammet i USA forrige uke. HBO er heller ikke den eneste betalkanalen i USA: Showtime viser suksessene «The L Word» og frustrerte- fruer-på-marijuana-serien «Weeds», og FX Networks produserer «Nip/Tuck» og politiserien «The Shield». Og så har vi selvfølgelig «CSI» (CBS) og «Lost» (ABC), som også har vært med på å heve kvalitetsnivået. Det ble til og med Quentin Tarantino som regisserte vårens sesongavslutning av CSI.

Og gode roller lokker filmskuespillerne til skjermen. Glenn Close er barka politidame i «The Shield», James Spader slaskete advokat i «Boston Legal» og Patricia Arquette er synsk etterforsker i «Medium». Michelle Rodriguez dukket denne sesongen opp som bitter flykrasjoffer i «Lost», og Geena Davis har kapret den beste rollen av dem alle. Hun spiller USAs første kvinnelige president i «Commander In Chief».

I GÅR VISTE TV 2 første sesongepisode av «Frustrerte fruer». 12. mars 2006 kommer HBO til å sende 66. episode av «The Sopranos» i USA. Og selv om det er lenge siden begge seriene rullet over skjermene, kan du banne på at fansen husker hva som skjedde med Tony Soprano og Bree van De Kamp i forrige episode.

-  De nye tv-seriene kombinerer den klassiske føljetongstrukturen med den til såpeoperaene. Klassiske føljetongserier likner mer på romaner og film, de har en begynnelse og slutt. «The Sopranos» og «Frustrerte fruer» kan derimot fortsette til evig tid, akkurat som såpeoperaene. I såpeoperaer går tida derimot ikke framover, men det gjør den i de nye seriene. Det skaper en drive og kontinuitet som fascinerer oss, forteller medieforsker Hege Gundersen.

MEDIEVITER ALEX IVERSEN kan trekke trådene for kvalitets-tv tilbake til åttitallet.

-  Det begynte da nettverkskanalen NBC oppdaget at velutdannede mennesker med høy inntekt, som jo er et ettertraktet annonsesegment, ikke så på tv. I 1983 produserte derfor Steven Boscho «Spanerne på Hill Street» («Hill Street Blues»), en serie som var langt mer intellektuelt krevende enn det man hadde sett før. Seertallene var lave til å begynne med, men den fikk gode kritikker, og det velutdannede segmentet likte det de fikk se. Man kan godt si at «The Sopranos» er høydepunktet i en utvikling som startet med «Hill Street Blues», forteller Iversen.

Han mener at tv-seriene er i ferd med å ta over Hollywood-filmens rolle som samtidskommentator.

-  Det har skjedd en form for arbeidsdeling. Med filmer som «Ringenes herre», «Harry Potter» og «Narnia», opererer de store mainstreamfilmene i fantasi- og drømmeland. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, men blockbusterne er så dyre å produsere og markedsføre, at de er tvunget til å holde seg unna kontroversielle samtidstemaer. På 90-tallet viste i tillegg Quentin Tarantino at man også kunne tjene store penger på independentfilmen. Resultatet er at den smale indiefilmen og Hollywood har fusjonert til et slags Indiewood. De beste fjernsynsseriene har derfor utviklet en større sensibilitet overfor det som skjer i samtida enn både mainstream- og indiefilmen. Jeg vil påstå at den nå fortelles viktigere og mer vesentlige historier på tv enn i Hollywood, sier han.

I boka «Everything Bad is Good For You: How Today\'s Popular Culture Is Actually Making Us Smarter», argumenterer forfatter Steven Johnson for at intelligensen øker når man navigerer rundt i tv-serienes kompliserte fortellerstrukturer.

-  Det er ingen tvil om at fjernsynet har fått høyere status de siste åra. Samtidig har mangfoldet heller aldri vært større, forteller førsteamanuensis Leif Ove Larsen ved Universitetet i Bergen.

«SOPRANOS»-FORFATTER David Chase har også en teori på hvorfor serien hans har slått så godt an blant både seere og kritikere:

-  Tradisjonelle tv-serier handler om folk som kommuniserer og kommer fram til en løsning. I «The Sopranos» snakker folk med hverandre, men uten å kommunisere. Det er slik det er i det virkelige liv.

Kilder: Salon.com, PBS.