Det nye Norge - sett fra Torgallmenningen

BERGEN (Dagbladet): - Den norske homogeniteten er gått i oppløsning. Det mener Haci Akman, etnolog og førsteamanuensis på Institutt for kulturstudier og kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Han har fulgt Torgallmenningen i Bergen i seks år. Resultatet er blitt boka «Etnisk atlas» - om det kulturelle mangfoldet i Bergen. På seks år har Akman sett hvordan Norge har forandret seg fra et homogent til et multikulturelt samfunn. Og på Torgallmenningen i Bergen har de forskjellige nasjonalitetene hvert sitt territorium.

- Prøver du å ta plassen til en av gruppene her, blir du presset bort, sier Akman.

- Territoriene er et resultat av arbeidsledigheten blant innvandrere. Det er derfor de kommer hit. Mange er i identitetskrise, de er degraderte individer. Flere har høy utdanning fra hjemlandet, men har søkt overlevelsesstrategier som tolk, kebabsjappeeiere eller morsmålslærere - andre er arbeidsledige. Til Torgallmenningen kommer de for å treffe landsmenn, utveksle nyheter og støtte hverandre.

Unngår ensomhet

- Territoriene har sine klare grenser og eksisterer side ved side, forklarer Akman.

Der står irakerne. Ved Sundt står strilene fra Sotra, i trappa holder «apotekteknikerne» - de narkomane - til. Og der står latinamerikanerne, sju meter bortenfor irakerne - ved varmen fra kjøpesenteret.

- Ingen by i Norge har et slikt offentlig byrom. Bergen har klart å skape et mangfoldig kulturelt byrom ved hjelp av sitteplasser, kafeer og spisesteder. Før kunne folk flytte benkene og fjerne seg fra hverandre, nå står de fast. Torgallmenningen er blitt et sted å unngå ensomheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han peker.

Det vises at Norge er blitt kulturelt mangfoldig på nittitallet. Det ser Akman, som selv er kurder. En ny gjeng er kommet til det siste året. En gruppe ungdommer, like i tøyet, men med ulik nasjonalitet.

- De snakker ikke om nasjonalitet - det er vennskapet som teller. De er beviset på at Norge er blitt et multinasjonalt samfunn.

Skal man tro de eldre ved Sjøfartsmonumentet, med godt utsyn til det som skjer på plassen, er eldres rasisme og intoleranse også blitt en godt innarbeidet myte. De omgås innvandrere hver dag - fra sin plass på benken.

- Nordmenn flest er blitt vant til å omgås innvandrere på nittitallet.

Problemet er politikerne; Norge har ingen reell integreringspolitikk. Politikerne er fiendtlig innstilt til integrering, enten fordi de ikke vet hva integrering er, eller fordi de ikke ønsker det.

Akman mener man med enkel byplanlegging kan få innvandrere og nordmenn til å omgås hverandre.

Laboratorium

- Trapper å sitte i, vannbasseng, en stor, åpen plass med benker en ikke kan flytte på, gjør at alle gruppene får et felles byrom. Torgallmenningen er blitt et multikulturelt laboratorium. På en time passerer 6000 mennesker her. Den er et verdensatlas med mer enn 50 nasjonaliteter.

Det er surt her i dag. Det er surt dyrt på kafeene også - de begynte med spiseplikt - alle innvandrerne som satt og nøt kaffen sin i timevis måtte ut. Butikkdamene gløttet ut på dem i smug der de ble stående i grupper på Torgallmenningen. Det var da innvandrerne trakk ut at damene bak butikkvinduene omdøpte Paradeplassen til «Asylplassen». Tenk å stå sånn i flere timer å henge.

Nå henger nordmennene også.

- I 1993 så nordmenn på innvandrerne som hang på Torgallmenningen som parasitter. Nå er de smittet av globaliseringen, og er blitt vant til å omgås innvandrere. Diskrimineringen i Norge nå er institusjonell, den er usynlig, men den er den verste, hevder Akman.