ÅPENT: Det nye regjeringskvartalet og dagens hovedbibliotek sett fra Akersgata. Illustrasjon: Team Urbis for Statsbygg.
ÅPENT: Det nye regjeringskvartalet og dagens hovedbibliotek sett fra Akersgata. Illustrasjon: Team Urbis for Statsbygg.Vis mer

Det nye regjerings­kvartalet vil bli mye bedre enn det gamle

Ingen steinørken.

Kommentar

Voldtekter, mørke plasser uten folk eller med raske skritt. Regjeringskvartalet har ikke, noen gang, vært et hyggelig sted å ferdes. Det kommer ikke til å bli byens nye samlingssted i framtida heller. Bakgrunnen for at det skal bygges nytt, bomba 22. juli 2011, krever strenge sikkerhetstiltak og ødelegger muligheten for butikker og kafeer på gateplan. Men det kommer til å bli et mye mer attraktivt område enn før.

Konseptet Adapt er nå utpekt som vinner av arkitektkonkurransen for det nye regjeringskvartalet. Bak står et sterkt team og aktører med erfaring fra store strukturer. Alle utkastene har forholdt seg til Statsbyggs strenge bestilling om kvadratmeter og samlokalisering av alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet. Derfor kommer debatter om omkamp til å fortsette også etter at denne kontrakten blir signert. En av disse debattene bør likevel legges død.

Ja, det vil bli en «mur» sett fra Youngstorget. Det kan hende bygningene mot Møllergata bør trekkes bakover og fasadene justeres.

Nei, vi er heller ikke ferdig med debatten om «gigantomani», som Venstre-nestleder Ola Elvestuen kaller det. Derfor kan ett eller flere departementer til slutt ende utenfor kvartalet og bygningsmassen dermed bli nedjustert. Adapt har nedskalerte volum mot Grubbegata og Møllergata, men det er også her eventuelle kutt vil skje.

Men dette er ikke det viktigste for at området skal fungere. For byen er risikoen for det Oslos byrådsleder Raymond Johansen kaller en «steinørken» mest alvorlig. Derfor er løsningen av byrommene avgjørende: Johan Nygaardsvolds plass mot Akersgata, Einar Gerhardsens plass mot Grubbegata og den nye Regjeringsparken. Parken vil strekke seg hele veien fra Akersgata til Møllergata, mellom regjeringskvartalet og det som i dag er Deichmanske hovedbibliotek. Den vil få en kafépaviljong oppe ved Grubbegata.

Einar Gerhardsens plass blir det sentrale samlingspunktet for dem som skal jobbe i kvartalet og der fotgjengere vil passere. Her får også de fleste departementene sin inngang. Adapts beste grep her er innsyn fra gateplan til høye første og andre etasjer, slik at forbipasserende kan se inn på departementenes fellesfunksjoner. Men til tross for vannspeil og mange som jobber der, vil nok få av oss tilbringe mer tid på denne plassen enn det tar å gå over den.

Vinnerutkastets mest vellykkede grep er et signalbygg mellom Høyblokka og parken, med en slags pyramideform og tilbaketrukket plassering som skaper en helt ny siktlinje. Bygget skal markere vår tids arkitektur, i en tydelig rekke med Høyblokka fra 1958 og Finansdepartementet fra 1904. Plassen foran dem, ut mot Akersgata, vil være en åpen inngang til det nye regjeringskvartalet på en ny og bedre måte enn det gamle. Johan Nygaardsvolds plass skal huse 22. juli-senteret i vestre paviljong og en senket hage med et basseng lagt til rette for vannlek. Folk kan sitte på en opphøyd lindeallé, og foran nybygget vil en trappeløsning danne inngangen til Regjeringsparken.

Det er denne parkens suksess som avgjør om vi som ikke jobber der kommer til å trives i området. Bruken av det gamle hovedbiblioteket blir dermed også viktig. Og selv om Venstre gikk til valg på det motsatte: Debatten om rivingen av Y-blokka bør avsluttes for godt. Det er selve forutsetningen for å åpne opp regjeringskvartalet. Nå er det bestemt hvor fint det skal bli. La oss heller diskutere hvordan vi kan få folk til å bruke parken. Slik unngår vi å bygge en steinørken.