Bærekraft: Arendal må tilrettelegge for bærekraftig byutvikling og fortetting der folk allerede bor og arbeider, mener Harald Martin Gjøvaag. Foto: Privat.
Bærekraft: Arendal må tilrettelegge for bærekraftig byutvikling og fortetting der folk allerede bor og arbeider, mener Harald Martin Gjøvaag. Foto: Privat.Vis mer

Det nytter ikke med struktur dersom en ikke har kultur for å bygge by

Arendal fungerer godt som eksempel på riktig og galt i forholdet mellom bærekraftig byutvikling og praktisk kommunal planlegging i norske byer.

Meninger

Politikernes viktigste rammeverktøy for å legge til rette for og å styre byenes utvikling er kommuneplanen. Arealdelen i kommuneplanen utgjør selve strukturen for hvor og hvordan ønsket utvikling skal skapes. Det er derfor et imperativ for velgerne å få innsyn i de politiske partienes standpunkt til byutviklingen, og i hvilke virkemidler politikere tar i bruk for å tilrettelegge for mer urbane og bærekraftige byer.

Arendalsuka har sparket i gang årets kommunevalgkamp for alvor. Arrangementet setter politikere, foreninger og andre påvirkere i stevne for å drøfte politikk, samfunns- og næringsliv på en åpen arena. Arendalsuka vokser stadig og er en erklært suksess, både for initiativtakerne og deltakerne, men også for Arendal som vertsby.

Det er derfor interessant å se på hvordan et slikt arrangement har påvirket bypolitikken i Arendal, og om de politiske strømningene byen fylles av under uka, skaper lokal energi og positive synergieffekter.

Arendal fungerer godt som eksempel på riktig og galt i forholdet mellom bærekraftig byutvikling og praktisk kommunal planlegging i norske byer.

Som de fleste norske byer har Arendal, samtidig med velstandsøkningen, vokst fra å være en tett og levende by, til å bli en løs struktur av mer eller mindre sammenhengende forstadsbebyggelse. Sentrum er praktisk talt like stort (eller lite) som på midten av nittenhundretallet, og holdes på plass av den klassiske kvartalsstrukturen. Tross gode intensjoner og visjoner, samt mange positive og iherdige forsøk på å skape mer liv og flere attraksjoner i sentrum, viser NHOs kommunebarometer at Arendal likevel ikke får helt til det byen ønsker å skape.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til det er det mange årsaksforklaringer, men byen kan ikke forvente å lykkes med økt boligfortetting, mer handel og flere arbeidsplasser i sentrum, samtidig som det legges til rette for mer enn 70 nye boligfelt i og rundt de mange voksende lokalsentrene i kommunen.

Byens dyktige plansjef har i både foredrag og i kommunedelplanene pekt på problemstillingene, men lykkes antakeligvis ikke i å påvirke markeds- og tilbudsetterspørselen av frittliggende næringsbygg og landlig beliggende boligområder.

Det nytter altså ikke med struktur dersom en ikke har kultur for å bygge by. Lukkede fasader i bygatene og monofunksjonelle nabolag bidrar ikke til å øke ønsket attraktivitet eller sosial bærekraft. Å tenke og utvikle bymessig krever at funksjonalitet, kvalitetsnorm og estetikk settes på en tydelig dagsorden, og at planleggere, arkitekter og utbyggere stilles overfor konsistente rammer og kan forstå hvordan akkurat dette «prosjektet» skal inngå i byens «vev» på en positiv måte.

Framtidens bærekraftige byer består av flerfunksjonelle bygg, åpne førsteetasjer mot offentlige rom og gater, og av attraktive og sosiale møteplasser og byrom. Det er et paradoks at Arendal kanskje mistet sin viktigste folkelige møteplass ved å fjerne «rifla påmmfri-kiosken» ved rutebilstasjonen, samtidig som at byens nye «image» som grønn by gjør seg avhengig av omfattende vei- og infrastrukturinvesteringer for å binde den spredte bebyggelsen sammen.

Dagens bærekraftige byutvikling er kanskje nostalgisk. Begreper som «herlighetsby» og «10-minuttersby» har utspring hos den amerikanske planleggeren og sosiologen Clarence Perry («The neighbourhood unit»). Perry introduserte opprinnelig et sirkeldiagram som ble kalt «The 5 minute walk», som mente å illustrere hvor viktig det er for utviklingen og opprettholdelsen av nabolag og lokalsamfunn at det er tilstrekkelig med lokaltilbud som skoler, helse og andre tjeneste- og handelstilbud innenfor et «område».

Perrys påstand var at det ikke burde være mer enn rundt fem minutters gange fra periferi til sentrum i et slikt nabolag, men dette er mange ganger blitt tøyd og strukket på for å få teori til å passe bedre sammen med praksis. Det viktigste er uansett å ikke se seg blind på sirkler som et planredskap for hvor ulike funksjoner skal ligge, men å fokusere på hva som skal til av funksjoner for at nabolag og lokalsamfunn innenfor en kommune kan fungere tilfredsstillende.

Mange utvikleres forelskelse i frittliggende blokker, tilpasset salgs- og utbyggingstakt, kan derfor ikke bli for styrende for hva slags by en ender opp med.

For å styrke Arendal sentrum som regionalt tjeneste-, handels- og kultursentrum, må boligen være navet i byutviklingen. En revitalisering og styrking av Arendal sentrum vil kun lykkes dersom flere tar i bruk området som lokalt handlesenter. Det vil si at en må skape rom for vesentlig flere boliger og tjenesteytende arbeidsplasser i innbyrdes gangavstand i sentrum.

Arendal må øke samordningen mellom areal- og trafikkplanleggingen. Dersom/når det eksisterer eller planlegges for viktige, større funksjoner og/eller institusjoner i et område, må både bolig, sosial infrastruktur, handel og transport være selvsagte funksjoner som tas med i og tilrettelegges for i planleggingen.

Framtidens bærekraftige byutvikling skal tilrettelegge for og sikre nye kunnskapsintensive næringer - at byggeriet omgjør byen fra energi-forbruker til kraftprodusent - og lage møteplasser og byrom som skaper sosial bærekraft. Uavhengig av om et «forretningsimage» svarer til politikernes visjoner eller ei, er det hva som skjer og vil bli skapt ved at folk møtes og utveksler ideer og erfaringer som er det viktigste. Dette gjøres ikke uten at kompetansen og samordningen mellom sektorene økes vesentlig.

Arendal må tilrettelegge for bærekraftig byutvikling og fortetting der folk allerede bor og arbeider. Det må oppmuntres til og tilrettelegges for at eksisterende funksjoner kan styrkes gjennom økt utbygging av flerfunksjonelle bygg og ved offentlige byrom med tydelige program.

Kommuneplanen må ikke bli et redskap for «fortynning» og utflating av tilbudene, men må tilrettelegge for bymessig vekst innenfra sentrum. Bykommuner er på lang sikt ikke tjent med etablering av for mange ikke-økonomisk bærekraftige småsentre eller solitære tjenestefunksjoner.

Bypolitikere må øke forståelsen for hvor viktig måten vi planlegger og bygger byene våre på er for dens økonomiske, miljømessige og sosiale bærekraft. Staten må selvsagt gå foran og følge lojalt opp om egne statlige planretningslinjer, men kommunene må selv være ansvaret bevisst og hindre at byene males ut over for store areal slik at bysentrum går i oppløsning. Med Arendal som eksempel, bør norske byer inspireres til å legge større vekt på fysisk planlegging og ikke bare skrive «ønskelister» uten å følge opp med konkrete kart, slik man dessverre gjorde for Arendal sentrum.

Arendal har lykkes med noe. En kan håpe at et arrangement som Arendalsuka på sikt også vil bli en arena for de viktige debattene om planlegging og bærekraftig byutvikling, der Arendal går foran som et positivt eksempel.

Dette innlegget er publisert under vår nye seksjon for lokale meninger. Her kan du lese flere innlegg, eller skrive til oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook