LATTER: Politisk uenighet til tross, latteren satt løst under både hos LO Stats leder Tone Rønoldtangen og kommunal og- moderniseringsminister Jan Tore Sanner på Kartellkonferansen. Foto: Kristian Brustad
LATTER: Politisk uenighet til tross, latteren satt løst under både hos LO Stats leder Tone Rønoldtangen og kommunal og- moderniseringsminister Jan Tore Sanner på Kartellkonferansen. Foto: Kristian BrustadVis mer

Det omreisende sirkus

Etter at det er oppnådd flertall for regjeringens forslag til statsbudsjett, må det politiske Norge finne seg nye politiske arenaer.

Kommentar

På denne tida hvert år flytter deler av rikspolitikken seg fra Stortingets vandrehall til Pers hotell på Gol, nokså uavhengig av pågående skandaler og avsløringer. Den årlige tariffkonferansen for tillitsvalgte i LO Stat har vært en institusjon i årtier. Programmet er alltid spekket av politiske innspill og debatter som går langt utenfor hva LO Stat kan finne på å kreve ved det kommende lønnsoppgjøret. Her er gjester, foredragsholdere og debattanter av alle slag. I går holdt for eksempel den nye kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner foredrag om den nye kurs i staten. Men aller først kastet han jakka. Han var i løvens hule. For på Gol er det alltid et dundrende flertall med sosialdemokrater med dyp inngrodd skepsis til Høyre-statsråder. Han strakk ut ei hånd og kom levende fra det.

Annerledes var det med tidligere arbeidsminister Victor D. Norman som var der for 10- 11 år siden. Han var særdeles handlekraftig og snakket uten filter. Hans syn sammenfalt ikke alltid med det LO mente var riktig. Uansett var han bedt til Gol for å redegjøre for sin politikk. Han gjennomførte sitt taleoppdrag, litt brysk i formen, lyttet til vedvarende kraftig kritikk fra de tillitsvalgte i debatten som fulgte, gjennomførte speed-intervjuer med alle journalister som ville høre på ham etterpå, og dro så tilbake til Oslo, synlig lettet over at det hele var over. For Normans del var det imidlertid ikke over før han halvannet år seinere trakk seg som statsråd etter vedvarende bråk om hans politikk, hans person, hans privatliv, hans forhold til statens satser for bevertning og hans lidenskap for pianospill.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag skal Ap-leder Jens Stoltenberg entre talerstolen. Nok en gang vil han takke LO for innsatsen under valget. Det er en pliktøvelse Stoltenberg gjerne gjør. Han vet det er forventet av LO. Gerd-Liv Valla nikket fornøyd til takksigelsene i 2005, Roar Flåthen i 2009. Selv om LO-leder Gerd Kristiansen ikke klarte å mobilisere nok medlemmer til at Stoltenberg fikk en tredje regjeringsperiode, får hun helt sikkert en stor del av æren for at Ap igjen ble det største partiet. Disse takksigelsene er en del av det fagligpolitiske samarbeidet og ritualet ved disse konferansene. For så vidt hørte vi det allerede i forrige uke, da Stoltenberg gjestet Fagforbundets landsmøte i Folkets Hus. Etter 6 minutter og 37 sekunder kastet han jakka. Da hadde forsamlingen alt ledd kraftig fire ganger. Det blir spennende å se om han begeistrer den nye forsamlingen i dag. Han er fortsatt medlem av Norsk Tjenestemannslag, som har en stor kontingent her oppe, og liker å kokettere med det.

Trolig går Stoltenberg i dag til kraftig angrep på den nye regjeringen, for dens politikk og dens retning, for å øke forskjellene gjennom skattelettelser, for planene om å utvide adgangen til midlertidige stillinger, for kontantstøtten og den umoderne familiepolitikken. Det er hans fremste jobb i den nye rollen som opposisjonsleder. Og forsamlingen sier amen. Dette liker de å høre.

Motsatt er det når Stoltenberg er regjeringssjef. Da er debatten etter hans innlegg full av de tillitsvalgtes forventninger og krav til nettopp ham. Som han naturlig nok ikke kan innfri på direkten. I 2009 var han dristig og startet en sykelønnsdebatt. Det ble et rabalder av den annen verden. Alle med et synspunkt på dagens sykelønnsordning ble lokket ut i åpent lende, på Gol og i landet for øvrig. Utspillet skyldtes at sykefraværet økte foruroligende. IA-avtalen skulle fornyes. Stoltenberg kjente sin besøkelsestid. Det ble etterpå nedsatt et ekspertutvalg. Det var høy temperatur. Avisene var fulle av synspunkter og kommentarer. Stoltenberg befant seg på feil side i debatten. Det endte godt for hans del. Sykefraværet sank før ekspertene var ferdige. IA-avtalen ble fornyet. Stoltenberg oppsummerte med at det er godt for sykefraværet at det blir debatt. Han kom på et vis ned på beina etter et fryktelig svev.

Nå er det igjen harmoni på Gol. Arbeiderklassen flokker seg igjen bak sin leder. LO-lederen behøver ikke engang være streng med Stoltenberg, slik den første LO-Gerd var. Nå er det større rovdyr som skal angripes. Erna Solberg, Siv Jensen, Robert Eriksson og Jan Tore Sanner.

Og den spøkefullt opprettede journalistorganisasjon «Borgerpressens sosialdemokratiske forening hvori opptatt Klassekampen» vil avholde sitt årsmøte, som alltid, uavhengig av hvem som styrer landet og av hvem som sier hva.