FLYTTBART TEATER: «Tigerstadsbussen kommer», heter den første forestillingen som vises i Tigerstadsteatrets buss. Hilde Brinchmann har regi. Foto: Oslo Nye Teater
FLYTTBART TEATER: «Tigerstadsbussen kommer», heter den første forestillingen som vises i Tigerstadsteatrets buss. Hilde Brinchmann har regi. Foto: Oslo Nye TeaterVis mer

Signaler-kommentar:

Det oppsøkende teatret var ikke dødt

Teater på hjul

Kommentar

SIGNALER: Det lyder 1970-talls: Om ikke folket kommer til teatret, skal teatret komme til folket. Det skjer igjen nå. Denne uka ruller Tigerstadsteatrets flyttbare teater Tigerbussen i gang. Den skal besøke oslobarn i nærmiljøet. Barna skal få se nylagd teater om temaer de er opptatt av. De fleste av forestillingene blir gratis, for målet er at alle barn i Oslo skal kunne se tigerne spille teater. Først skal kompaniet besøke områdene der flest fattige barn bor.

DET OPPSØKENDE TEATRET hadde sin storhetstid på 1970-tallet. Forestillingene var ofte politiske, med tyngdepunkt til venstre, formater var små og enkle, og produksjonskostnadene måtte holdes lave. Utbyggingen av regionteatre og større teaterhus, økte forventninger til teknikk, og en politisk motreaksjon - jappetiden - gjorde formen mindre viktig, og dessuten ofte latterliggjort. Helt forsvant det ikke, verken her til lands eller andre steder. Selv i Donald Trumps fødeby, New York, driver The Public Theater fortsatt en ambulerende enhet som besøker blant annet fengsler, sykehjem og overnattingssteder for hjemløse med oppsetninger. I Norge virker tanken atter en gang ny, og Kulturrådet og Oslo kommune mener den er så god at de har bidratt med til sammen to millioner kroner for å få det til. Oslo Nye Teater, Det Andre Teatret og Redd Barna er også samarbeidspartnere. I forsøksperioden spiller Tigerstadsteatret også enkelte betalforestillinger, for publikum som ikke har forhåndsreservert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I FJOR FYLTE det samme kompaniet selve rådhussalen i Oslo Rådhus med en interaktiv teaterinstallasjon, «Tigerstadskids». Den gang kom barn fra alle kanter av byen for å kunne delta. Kunstnerne benyttet sjansen til å spørre barna hva de vil se teater om. De lyttet og noterte. Tigerstadsteatret bruker intervjuer som en del av idéarbeidet og tester også ut prosjektene på barn underveis. Blir det kunst av slikt? Eller ender det opp som et slags formålsparagraf-styrt sosialpolitisk omfordelingstiltak? Begge deler er naturligvis mulig, men dette er kunstnerne som allerede har bevist at de vet hva de gjør.

OGSÅ FØR TIGERSTADSTEATRET ble stiftet hadde regissør Hilde Brinchmann arbeidet med interaktivt teater. Hennes tolkning av «Trollmannen fra Oz» for Brageteatret fikk Heddaprisen for beste barne- og ungdomsforestilling i 2015. Samme år sto Riksteatrets «Peer, du lyver!» på nominasjonslista, med manus av Tiger-kollega Toril Solvang. Året etter vant Hålogaland Teaters «Den sommeren pappa ble homo» prisen, også den med manus av Solvang. Produsent Wenche V. Paulsen har lang erfaring med å sende teateroppsetninger ut på veien. For Riksteatret har hun organisert turneer landet rundt. Dette blir annerledes: Bussen er i seg selv teatret, med et scenerom på 6 x 10 meter. Stort er det ikke, men fordi det er flyttbart, vil det likevel dekke store områder.