Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Det originale pute-tv

Det finnes ikke noe fælere å se på enn Bergmans «Scener fra et ekteskap». Men knapt noe bedre, heller.

KOMPLISERT: Liv Ullmann og Erland Josephson i Ingmar Bergmans «Scener fra et ekteskap» fra 1973. 
Foto: Pressens Bild / NTB Scanpix
KOMPLISERT: Liv Ullmann og Erland Josephson i Ingmar Bergmans «Scener fra et ekteskap» fra 1973. Foto: Pressens Bild / NTB Scanpix Vis mer

«Jeg lurer på om det finnes noe mer uhyggelig enn en mann og kone som hater hverandre». Det er rollefiguren Peter i Bergmans tv-serie i seks deler fra 1973 som under en ganske katastrofal parmiddag tyr til et Strindberg-sitat for å beskrive sin egen ulykke.
Peter sitter, full, sint og deprimert, og skyller ut sitt hat mot kona som sitter på andre siden av sofabordet — og får servert det samme tilbake. Alt sammen i fullt påhør av deres stakkars venner Johan og Mariann, tv-seriens hovedpersoner, som nokså ubehjelpelig forsøker å mekle.

I dag har «Scener fra et ekteskap» premiere på Oslo Nye Teater. Det er virkelig et mesterstykke Linn Skåber og Svein Harry Schöttker Hauge i Marit Moun Aunes regi skal ta for seg. Stappfull av livsvisdom, og med en ikke ubetydelig erfaring (Bergman var selv skilt fire ganger, og hadde nylig giftet seg med sin tidligere elskerinne) går han løs på forholdet mellom mann og kone. Ekteskapelige problemer er grunnsteinen i mange historier, men Bergman går rett i kjernen. Med en brannstifters iver kaster han inn abort, utroskap, løgner, alkohol, slagsmål — slik at det brenner varmt og godt med alle tenkelige menneskelige følelsesmessige skavanker i bunn: sjalusi, mindreverdighetskomplekser, egoisme, bitterhet, pretensiøsitet etc. Kort sagt: alt det spennende som livet har å by på.

Å si at dette er gjenkjennelig, er selvsagt litt risikabelt. Jeg har det svært godt selv. Men jeg kommer ikke unna det faktum at første gang jeg så serien — en gang midt i tjueåra, var det først og fremst fascinerende. Andre og tredje gang jeg så filmen, noen år seinere, var det nesten uutholdelig. Det var pute-tv, av aller mest utspekulerte sort. Det handler vel om at etter hvert som livet folder seg ut, oppdager du litt for mange kontaktpunkter mellom denne filmen og virkeligheten. Om du ikke kjenner igjen de mest dramatiske ingrediensene i ditt eget liv, byr venner, bekjente og familie på rikelige innblikk i parforholdets iboende mørke. De pipler fram overalt, de små undertrykte kranglene — som du vet er basisen de gangene det virkelig blåser til himmels i et fullskala oppgjør. Ekteskap og parforhold er en hårfin balansegang mellom kjærlighet og gnuring.

Dette infernoet av en menneskelig tragedie, som klokker inn på to timer og trettifem minutter i tv-versjonen, kunne i utgangspunktet virkelig ha tatt livet av seerne — hadde det ikke vært for Bergmans strenge dialog og sans for humor. Hvordan teateroppsetningen forvalter dette på alle måter massive materialet, skal bli interessant å se. Selv føler jeg fortellingen står minst like sterkt i dag som for 39 år siden, kanskje særlig fordi ekteskapet i offentligheten i dag har gjenvunnet noe av sin tapte glans. Det er kanskje litt sjablongaktig at tidsånden har fått igjen troen på kjærligheten, men med dette stykket får den i alle fall en brutal kontakt med virkeligheten.

TEATER: Linn Skåber og Svein Harry Schöttker Hauge spiller hovedrollene når stykket nå har premiere på Oslo Nye Teater. 
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
TEATER: Linn Skåber og Svein Harry Schöttker Hauge spiller hovedrollene når stykket nå har premiere på Oslo Nye Teater. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media