11. FEBRUAR gikk jeg i demonstrasjonstog sammen med 2000 nordmenn med muslimsk tro som følte sin verdighet krenket av Muhammedtegningene. 1. mai holdt jeg en tale i Vålerenga kirke med fordømmelse av Fremskrittspartiets muslimhets. Disse hendelsene har bragt Det paranoide prosjekt fram i lyset. I Dagbladet 23.5. hevder Tore Kjelien at jeg «slutter tropp med islamister». I Dagbladet 29.5 påstår Einar K. Steffenak at jeg har gått i tog med «ytterliggående muslimer». Jeg mener å huske at jeg gikk sammen med en bestefar som bar sitt barnebarn på skuldrene. Han gikk i toget i håp om at barnebarnet skulle få slippe å høre profeten omtalt som Krigsherren, og Muhammed utlagt slik av Carl I. Hagen: «La de små barn komme til meg så jeg kan utnytte dem i kampen for verdensherredømme». Jeg gikk i tog sammen med 2000 medborgere som ikke stille ville lagre mer krenkelse og undertrykkelse. Endelig skulle deres stemme høres på Eidsvolls Plass. De har gode grunner for å be om likeverd.

UTE HAR DE vært avmektige vitner til hvordan Vesten truer selvstendigheten, helsen og framtiden til muslimer i Palestina, Irak og Afganistan. Hjemme har de i mange år møtt åpenbar og grov utestengning på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Like lenge har Fremskrittspartiet fått kaste skam og mistanke på dem, nesten uten motmakt. FrP har fått kalle bomiljøet deres for «ghetto» og «multikulturell rugekasse». FrP har fått kalle Norge «en oase for utenlandsk kriminelt avskum». FrP har fått påstå at kvinnene deres blir «blodig voldtatt på bryllupsnatta» (Carl I. Hagen 6.7.03).Demonstrasjonstoget 11. februar var en klar melding ut om at nå er det nok. Nå må dere ikke nedverdige oss mer. Nå må vi gå sammen mot en framtid hvor barnebarna våre får erfare godtaking og likeverd. Det var et stolt tog som gjorde folk rakere i ryggen. Det gjaldt også kvinnene - som gikk bakerst. Kvinnene gikk i en egen gruppe til slutt. Dette liker jeg i likhet med Kjelien og Steffenak dårlig. Men hva skal vi gjøre? Sende FrP-sersjanter i front som kommanderer: Helt om marsj - nå! Nei. Det er ikke slik menneskenes sjeler virker. Sjeler har ikke på- og av-knapp. Sjeler må forandres med påvirkning og erfaring innrammet av respekt, over tid.