INSPIRERT: Ledelsen ved Naturhistorisk Museum i Oslo er inspirert av The Eden Project. Men dimensjonene på Tøyen blir mindre: Den tropiske regnskogen blir på 1960 m2, mens Middelhav/Ørken blir på 900 m2. På Tøyen blir det dessuten en tropisk tåkeskog på 400 m2 og Arktis på 80 m2. Den totale størrelsen blir på 4600 m2. Bare regnskogen i Eden er på ca. 16000 m2. Illustrasjon: Arkitekt Stein Halvorsen
INSPIRERT: Ledelsen ved Naturhistorisk Museum i Oslo er inspirert av The Eden Project. Men dimensjonene på Tøyen blir mindre: Den tropiske regnskogen blir på 1960 m2, mens Middelhav/Ørken blir på 900 m2. På Tøyen blir det dessuten en tropisk tåkeskog på 400 m2 og Arktis på 80 m2. Den totale størrelsen blir på 4600 m2. Bare regnskogen i Eden er på ca. 16000 m2. Illustrasjon: Arkitekt Stein HalvorsenVis mer

Det planlegges i Oslo, og er inspirert av verdens mest spektakulære botaniske hage

Uten planter, intet liv.

Kommentar

St. Blazey (Dagbladet): Regnet høljet ned, slik det ofte gjør i Cornwall. Men det holdt ikke skoleklasser og familier unna det naturens paradis som er skapt i bunnen av et fraflyttet gruvekrater: The Eden Project.

Hele dagen strømmet det på, skoleelever som diskuterte, tegnet og noterte, foreldre og besteforeldre som lot seg fascinere av eksotiske planter og regnskog som rager opp under den 55 meter høye kuppelen på det største veksthuset.

Mange tok turen innom det mindre veksthuset som har middelhavsklima der de kunne nyte sin lunsj i behagelig temperatur. De fleste lot seg også trollbinde av parkens nyvinning, The Core – kjernen –, en utstilling om mikrobenes verden og det ufattelig store i teoriene om hvordan verden ble til. Her kan vi studere hvordan jordkloden utviklet seg fra en steril ball i rommet for fire milliarder år siden og fram til dagens dynamiske livssystem. Alt er sammenvevd, og vi er en del av det.

The Eden Project omtales ofte som verdens mest spektakulære botaniske hage. Dimensjonene både ute og inne er slik at de ikke kan være målestokk for det veksthuset Universitetet i Oslo ønsker å bygge på Tøyen. Men ledelsen ved Naturhistorisk museum har vært der på studietur, og har latt seg inspirere både av formen og kvaliteten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå kan direktør Tone Lindheim bekrefte at museet på Tøyen har fått klarsignal fra Kunnskapsdepartementet om å fullføre forprosjektet, og det er grunn til å håpe at Oslo kan få et veksthus som kan inspirere dagens og framtidas generasjoner til å forstå bedre samspillet mellom mennesker og natur, og bidra til å bekjempe det 21. århundres største utfordringer knyttet til klima og forurensing.

Alt ved Eden er stort. Den tropiske regnskogen dekker en flate som er 100 meter bred og vel 200 meter lang, og inneholder bananpalmer, kaffeplanter, gummitrær, bambus og mer. Middelhavets klimasone er 65 meter bred og 135 meter lang og 35 meter under kuppelen. De to kuplene er i seg selv en helt spesiell konstruksjon av stål og plast. De er selvbærende, uten søyler innendørs. Oppvarmingen skjer gjennom et jordvarmeanlegg.

De store konstruksjonene er omgitt av en botanisk hage. Det 60 meter dype dagbruddet, der man i over 150 år hadde utvunnet kaolin til porselen, ble dekket av 83 000 tonn jord utvunnet av matavfall. Her snor stier seg på kryss og tvers, og gir oss mulighet til å studere 140 000 planter som omfatter 4500 forskjellige arter.

Hør Dagbladets ferske klimapodcast her:

Det mest imponerende ved hele prosjektet er hvor raskt det ble virkeliggjort. Ideen ble lansert i 1996, byggingen startet i 1998 og sto ferdig i mars 2001. Planene for nytt veksthus på Tøyen er fra mellomkrigstida, og har hatt en rekke tilbakeslag før de nå endelig er på skinner og venter på bevilgninger over statsbudsjettet.

Dagens veksthus på Tøyen er som en dokkestue i forhold til Eden, og selv det nye som nå skal kostnadsberegnes, vil være beskjedent i forhold til Eden. Siden åpningen i 2001 har 20 millioner vært på besøk, de fleste for å studere naturen, noen for å la seg underholde i Edens teater og noen for å gifte seg under en av kuplene.