Det politisk korrekte bryst

Hun hoppet opp på taket av en bil, vrengte av seg blusen og sang nasjonalsangen med høy røst mens hun i likhet med kvinnen på Delacroix' maleri «Liberté» viste fram sine velformede bryster.

  • Historien er fra frigjøringen av Paris etter andre verdenskrig. Sangerinnen Anne Chapel lot virkeligheten etterlikne kunsten og brukte sine bryster til å symbolisere friheten. Dette kommer fram i den nettopp oversatte boka «Kvinnebryst - en kulturhistorie» av Marilyn Yalom.
  • På 1700-tallet var kvinnebrystet en heftig politisk slagmark. Frihet, likhet, brorskap, patriotisme, mot og gavmildhet, alt kunne symboliseres av brystet. En håndbok fra den franske revolusjon oppfordrer kvinnene til å by sine bryster fram til sine ektemenn slik at de skal kunne hvile seg mot dem, og til sine barn så de kunne få næring. Men selv om brystet ble politisk korrekt, var fortsatt overklassens «ubrukte» bryster toneangivende. De store og melketunge brystene tilhørte den kvinnelige underklassen, og de var ikke så dekorative.
  • Bryst ble politikk. Bryst på bombefly, i krigspropaganda og i politisk karikaturkunst. BH-brenning og fritthengende bryster var politiske ytringer. I protest mot toppløs servering mottok sosialminister Grete Knudsen hundrevis av slitne gamle BH-er.
  • Hundreårene gjorde ikke amming mindre kontroversielt. I USA var det forbudt å amme offentlig fram til midt på 1990-tallet. Jeg hadde ammebarn i USA på den tida, og opplevde å måtte sitte med forskjellige typer sjalarrangementer for å skjule min beskjedne utrustning. Så seint som i 1997 vedtok Californias lovgivende forsamling en lov som sikrer mødre retten til å amme offentlig.
  • Den politiske brystkampen i dag står om to ting: kreft og et umenneskelig skjønnhetsideal, mener Marilyn Yalom. Hun sier det slik: «Disse halvkuleformene på gutteaktige kropper representerer et umulig ideal for nesten alle kvinner.»

At brystet ikke er en hvilken som helst kroppsdel er velkjent, men brystets politiske rolle får her sin fortjente historie.

For en gangs skyld kan man si at tidene ikke forandrer seg.

Mest kamp har det likevel vært knyttet til bruken av brystet: ammingen. Før opplysningstida var det bare halvparten av mødrene i Storbritannia som ga sine egne barn bryst, resten fikk melk av ammer eller fikk annen føde.