MAKT I FOLDEDE HENDER: Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad, utenfor Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland der regjeringsforhandlingene foregikk. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
MAKT I FOLDEDE HENDER: Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad, utenfor Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland der regjeringsforhandlingene foregikk. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Den politiske plattformen er et lappeteppe:

Det politiske tyngdepunktet i regjeringen vil ligge til høyre

Venstre og KrF må rope høyt og markere seg for å ha ei framtid. Det er mulig at de ikke lykkes. Da vil den viktigste arven etter Solberg-regjeringen være utslettelse av sentrum i norsk politikk.

Meninger

Erna Solberg har realisert sitt store politiske prosjekt: En regjering som samler de fire borgerlige partiene og som har flertall i Stortinget. Det er ingen liten bragd. Det politiske spennet i den nye koalisjonen er betydelig. Partienes markeringsbehov er sterkt og konstant, ikke minst blant de to minste deltakerne (V og KrF). Erna Solberg vil få bruk for alle sine evner når det gjelder politisk omsorg, fellesskap og kriseløsning.

På ett viktig punkt er den nye firepartiregjeringen godt for landet og vårt politiske system. Store deler av Europa er preget av dyp politisk splittelse, uforsonlige konflikter og angrep på folkestyret, menneskerettighetene og rettsstaten. Vi ser tendenser til det samme her hjemme, men heldigvis er tillit og det grunnleggende politiske fellesskapet mye sterkere. Det er verdier som er viktigere enn hvilken regjering som for tida sitter ved makten.

Politisk er den nye regjeringens plattform et lappeteppe av sprikende, ofte uforpliktende mål og intensjoner. De overordnende målene beskrives med en hul patos som selv en dårlig 17. mai-taler kan gjennomskue. Det er selvsagt ikke noe i veien med å jobbe for et bærekraftig velferdssamfunn, frie og selvstendige mennesker (som lever sine egne liv) eller et arbeidsliv som er «grønt, smart og nyskapende». Men hvordan skal man måle en regjerings resultater på et så vagt grunnlag? Og hvor skiller slike mål seg fra rødgrønn politikk? Det hjelper ikke at plattformen er overlesset med lite forpliktende fraser: Regjeringen skal styrke, fortsette, videreføre, vurdere, utrede, stille strengere krav osv.

Kompromisser er det ingen grunn til å forakte. Tvert imot er de nødvendige og ofte verdifulle. Samtidig bør en regjering framstå som en politisk enhet med en felles vilje. Den nye regjeringen Solberg virker mer som en føderasjon enn en koalisjon, altså som en samling nokså autonome regioner.

Tyngdepunktet vil ligge til høyre, og flertallsgrunnlaget gir FrP en viktig strategisk fordel. Venstre og KrF kan ikke lenger spenne bein på Siv Jensens hjertesaker i Stortinget. De to mellompartiene er dessuten så svekket at de risikerer å falle ut av Stortinget ved neste valg. De må rope høyt og markere seg for å ha ei framtid. Det er mulig at de ikke lykkes. Da vil den viktigste arven etter Solberg-regjeringen være utslettelse av sentrum i norsk politikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.