Det postmoderne kjønnssleppet

Frykten for kvinnedominans har ifølge Åse Røthing i Dagbladet 23.3. skapt forestillinger om et kjønnsløst samfunn, der kvinner og menn ikke lenger tenner på hverandre. Det er en morsom påstand, dersom vi tar utgangspunkt i mye av det som skrives, sies og avbildes i mediene. En slik frykt kan imidlertid også ha sine røtter i den offisielle likestillingsdebatten. Liberal feminisme har vært dominerende her til lands. Grunnlaget for denne likhetsideen er fornuften og det rasjonelle mennesket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Ved å bruke fornuften og ikke følelsene kunne en rent nøkternt forstå at begge kjønn burde ha de samme rettigheter og plikter til utdanning og arbeid. En slik tankegang skapte bilder om det kjønnsnøytrale mennesket. Assosiasjoner om et kjønnsløst samfunn er i en slik sammenheng ikke langt unna. Det viser også begrensningene til liberal feminisme og norsk offisiell likestillingspolitikk. Dersom ikke kjødets nytelser, spørsmål om seksualitet og makt er med, kan vi bare glemme likestilling og likeverd mellom kjønnene etter år 2000.

Jeg skal ta med leserne på en liten reise i idrettsfortellinger fra det offentlige rom. Ifølge den franske sosiologen Baudrillard lever vi i en postmoderne tid der mange iscenesetter seg, og blir iscenesatt av andre, som «homo sexualis». Forhold mellom makt og kropp, fra en annen fransk sosiologi, Pierre Bourdieu, blir også med. Det kan være dekkende for de eksemplene som blir omtalt her.

En av landets beste kvinnelige fotballspillere, Linda Medalen, kastet klærne i Se og hør i 1997. Ifølge Dagbladet fikk hun kr 70000 for den jobben. Et gull i europamesterskapet samme året ville ha gitt henne kr 27500. Den kvinnelige toppidrettsutøveren tjener altså mer på å brette seg ut naken i media med en fotball mellom beina, enn på å spille fotball med klærne på. En mannsspiller ville fått kr. 475000 for en finaleplass i VM i Frankrike i 1998. Lønningene til de beste mannlige fotballspillere er dessuten formidable. Det er ikke bare i idretten at kvinner taper kampen om topplønninger. Dagbladet meldte 22.3. at færre kvinner tjente mer enn kr 233000 kroner i 1997 enn tidligere. Kun 11 prosent av kvinnene har så høy inntekt, mot 38 prosent av mennene. I Norge hersker altså logikken «ulikeverd» og «lønn etter kjønn»; menns arbeid og praksis har høyere verdi enn kvinners.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer