- Munchmuseets utstillingsopplegg er en skandale: «Det er jo ikke Munch som trenger en kur, det er Melgaard. Sammenkoblingen av de to tyder da også på det, at Edvard Munch vil kaste lys over Bjarne Melgaard», skriver kunsthistoriker og kunstner Grøtvedt. Her er kunstner Bjarne Melgaard i Munchmuseet, hvor hans bilder nå stilles ut med Edvard Munchs.  Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
- Munchmuseets utstillingsopplegg er en skandale: «Det er jo ikke Munch som trenger en kur, det er Melgaard. Sammenkoblingen av de to tyder da også på det, at Edvard Munch vil kaste lys over Bjarne Melgaard», skriver kunsthistoriker og kunstner Grøtvedt. Her er kunstner Bjarne Melgaard i Munchmuseet, hvor hans bilder nå stilles ut med Edvard Munchs. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Det postmoderne underliv

Jeg har ikke noe i mot å koble to egenartede kunstnere sammen, men det bør være en kvalifisert sammenstilling.

Meninger

I kjølvannet av den pågående utstillingen i Munchmuseet, der Edvard Munchs bilder blir vist sammen med Bjarne Melgaards utradisjonelle arbeider, popper det stadig opp innspill om at sistnevnte har gitt oss et nytt blikk på Edvard Munch. Melgaards heftige og provoserende bilder har blåst støvet bort fra Munchs kunst, hevdes det, og fått oss til å se ham med nye øyne. Vi får også høre at slektskapet mellom de to kunstnerne er nært og nyskapende.  

Fagfolks dømmekraft har tydeligvis gått helt av hengslene. Man pusser støvet av en god gammel årgang for å vise at kunstens historie gjentar seg, men nå i andre former. I følge de sakkyndige og de profesjonelle synserne er Bjarne Melgaard den nye vin som blomstrer. Faglig sett er det intet smakfullt brygg, men smaken er jo som baken, der noen finner glede mens andre føler avsky. Etter kunsten å dømme, befinner Melgaards seg blant de førstnevnte, for hvem bakstussen og kroppens nedre regioner har vært et kreativt satsningsområde.  

I dag forstår man dette langt bedre enn på Munchs tid. Kropp og seksualitet er det ikke mye støv på lenger, heller ikke perversjoner, som tydeligvis er blitt kunstneren Melgaards vitale interessefelt. Man kan si at forskjellen på ham og Munch, er at sistnevnte maler det moderne sjeleliv, mens Melgaard tematiserer det postmoderne underliv. Den gang Munchs bilder i sin tid provoserte, så var det datidens borgerlige smak og kunstmakt han rammet. Melgaards provokasjoner derimot er stuerene og politisk korrekte, med full støtte fra samtidens kunstmakt og pengesterke borgerskap.  

Melgaards monomane tematisering av kropp, underliv og seksuelle avvik, under synsvinkelen etter oss kommer utfloden, har vel i dag bare medisinsk interesse, som kjønnssykdommer og anale skader. I forhold til Munchs sårbare og angstfulle motiver er neppe Melgaard noen hestekur, slik enkelte antyder. For det er jo ikke Munch som trenger en kur, det er Melgaard. Sammenkoblingen av de to tyder da også på det, at Edvard Munch vil kaste lys over Bjarne Melgaard.  

Derfor ville det vært interessant om noen hadde våget å teste Melgaards moteriktige billedretorikk i forhold til Munchs banebrytende og grenseoverskridende maleri. En slik parallellføring ville også gitt oss et mer edruelig blikk på Bjarne Melgaards kunst. Da trenger vi heller ikke å feie støv av bilder og montasje. For den er tidsriktig, uappetittlig og kommersiell, klekket ut i en kontekst der alle verdier og normer er gått i oppløsning. Hvorfor ingen anmelder har våget å kaste et slikt kritisk blikk på Melgaards banale billedretorikk, er forståelig. For de lever jo i den samme relativiserte konteksten, og kan selvsagt ikke fatte verdiene og egenarten i Munchs kunst.  

Om en anmelder hadde tatt Munchs kunst på alvor, ville Melgaards visuelle retorikk og underlivstematikk umiddelbart blitt avslørt, og faglig forkastet. Så også Munchmuseets utstillingsopplegg, som er en ren skandale. Jeg har ikke noe i mot å koble to egenartede kunstnere sammen, men det bør være en kvalifisert sammenstilling. På det punkt har Munchmuseet bommet, eller kanskje truffet blink. For det kan jo være at de har tenkt som så, at veltede statuer er små hunders glede.