Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Det prøvene ikke viser

Når resultatene av de nasjonale prøvene legges ut, blir de styrende for skolenes omdømme like mye som for den interne utviklingen. Det er ikke bra.

VIKTIGE RESULTATER, FEIL ANVENDELSE: Det er viktig å kartlegge nivået på norske elever. Men jo høyere gevinsten er for å prestere godt på de nasjonale prøvene, jo større blir faren for at målet blir sin egen begrunnelse, og for at forberedelsene til et spesifikt sett med oppgaver tar tid fra undervisning som går mer ut på å gi bakgrunnskunnskaper, innsikt og personlig utvikling. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
VIKTIGE RESULTATER, FEIL ANVENDELSE: Det er viktig å kartlegge nivået på norske elever. Men jo høyere gevinsten er for å prestere godt på de nasjonale prøvene, jo større blir faren for at målet blir sin egen begrunnelse, og for at forberedelsene til et spesifikt sett med oppgaver tar tid fra undervisning som går mer ut på å gi bakgrunnskunnskaper, innsikt og personlig utvikling. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX Vis mer
Kommentar

Resultatene fra de nasjonale prøvene i grunnskolen er langt bedre egnet for innvortes enn for utvortes bruk. Men i år publiseres utfallet av årets prøver helt ned på skolenivå, for første gang på ni år.

Skolens resultater har aldri vært hemmelige; tidligere har interesserte kunnet henvende seg til direktoratet og hente ut tallene for sin egen og andre skoler.

Men når listene nå legges ut til allmenn beskuelse, sender det et uheldig signal. Det gjør at resultatene i større grad blir styrende for skolens omdømme, like mye som for den interne utviklingen. Det gjør at en snever strime av det barna lærer, blir mye viktigere enn andre, fordi det er med på å avgjøre om skolen fremstår som god eller dårlig i både foreldrenes og elevenes øyne.

Og det gjør det fristende, langt mer fristende enn det burde være, å vekte undervisningen slik at kunnskapen barna skal testes i, får langt større oppmerksomhet enn annen kunnskap de trenger på veien mot å bli opplyste voksne - og å manipulere resultatene ved å gi svake elever fri, som har forekommet i tidligere år.

I går ble resultatene for ungdomstrinnet lagt ut av Utdanningsdirektoratet. Til uken kommer tallene for femte klasse. Også nytt av året er en ny poengskala og nye ankeroppgaver, som skal være med i prøvene også i kommende år. Forandringene skal gjøre det lettere for skolene å måle seg opp mot sine egne, tidligere resultater, snarere enn andre skoler.

Det er et skritt i riktig retning, men veies opp av skrittet tilbake som gjøres gjennom den storstilte publiseringen.

Mange elever har sittet og sparket i stolbena og kjedet seg i timen i den norske skolen, noen fordi de har skjønt alt og venter utålmodig på neste utfordring, andre fordi de ikke forstår hva som er blitt sagt før læreren har gått videre. Det er ikke til å unngå når noenogtyve små og litt større individer samles i ett klasserom. Så klart er det verdifullt for skolens lærere og ledelse å få rede på hvor elevene faktisk ligger i grunnleggende ferdigheter, på samme måte som det er nødvendig for den politiske ledelsen å kunne undersøke om undervisning og reformer har den effekten de tror.

Når det fortelles om elever som gruer seg til prøvene, kan det høres ut som et formidlingsproblem mer enn et problem ved prøvene som sådan: Det bør være mulig å berolige elever som føler at et for stort ansvar legges for dem, og forklare at de blant annet testes for å få undervisning tilpasset sitt nivå.

Men den utadrettede publiseringen, som legger til rette for at foreldre og lokalmiljø kan sette skolene opp mot hverandre, rangere og sammenligne, får prøveresultatene til å virke som en kvalitetsvurdering og forbrukerveiledning, noe de ikke er. Oppgavene i den nasjonale prøven i engelsk, for eksempel, er godt egnet for å vise om eleven forstår fremmedspråket på et visst nivå, og kan bruke verbtider og faste uttrykk riktig. De sier ingenting om modenhet eller refleksjonsevne, kunnskapsnivå om engelsktalende land, eller evne til å formulere seg presist og litterært på verdens viktigste fellesspråk. Det gir ikke noe inntrykk av om skolen stimulerer eleven til selvstendig og kreativ bruk av lærdommen, til å forfølge særegne interesser eller bruke spesielle evner.

Det hjelper heller ikke at prøvene inngår i et evalueringsregime som allerede er i ferd med å utmatte både barn og voksne, der selv korte læringsperioder skal dokumenteres og evalueres og høyst ulike elever forventes å utvikle seg i samme, raske marsjtakt.

Jo høyere gevinsten er for å prestere godt på de nasjonale prøvene, jo større blir faren for at målet blir sin egen begrunnelse, og for at forberedelsene til et spesifikt sett med oppgaver tar tid og rom fra undervisning som går mer ut på å gi bakgrunnskunnskaper, innsikt og personlig utvikling. Resultatene på skolenivå bør være henvendt til den egentlige adressaten. Dét er ikke offentligheten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling