KOMMENTARER

Milos Forman

Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var et symbol på regimet han flyktet fra

Minneord over en legende.

PRISBELØNT: Den tsjekkiske filmregissøren Milos Forman er død. Her med Sølvbjørnen fra den 50. Berlin Filmfestival i 2000. REUTERS/Fabrizio Bensch/File photo
PRISBELØNT: Den tsjekkiske filmregissøren Milos Forman er død. Her med Sølvbjørnen fra den 50. Berlin Filmfestival i 2000. REUTERS/Fabrizio Bensch/File photo Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

En legende døde nettopp. Den tsjekkiske regissøren Milos Forman (1932-2018) har med mesterverkene «Gjøkeredet» (1975) og «Amadeus» (1984) beveget en hel verden.

Det var imidlertid «The Firemen's Ball» (1967) som banet vei for en oppsiktsvekkende karriere. Denne filmen var en satire over det kommunistiske Øst-Europa, men ble totalforbudt da myndighetene forstod ironien. En fest på en brannstasjon med innlagt skjønnhetskonkurranse og lotteri ender i fullstendig katastrofe. Beatles' «From me to you» framføres av et lokalt band, og absurde og surrealistiske hendelser kommer på løpende bånd. Slik var det i virkeligheten, også.

Tsjekkoslovakia var i hardt vær på 1960 og 70-tallet. Dubceks regime endte i militær intervensjon i Praha i 1968. Milos Forman var akkurat da i Paris for å redde stumpene av «The Firemen's Ball». Filmen var antatt til Cannes-festivalen som ble avlyst på grunn av opptøyene i Frankrike. Forman fikk sparken av regimet i Praha og dro til USA. Professorat ved Columbia-universitetet og Oscar-priser i fleng ble store triumfer i det nye landet.

Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var i realiteten et symbol på det ensrettede regimet Forman hadde flyktet fra. Da McMurphy (Jack Nicholson) gjorde opprør mot systemet, ble han lobotomert og uskadeliggjort. Totalitære regimer gjør dessverre slikt, noe Milos Forman og hans familie erfarte under nazismen, stalinismen og kommunismen. I barneårene opplevde den berømte regissøren at foreldrene ble drept av Gestapo og myrdet i Auschwitz.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer