Det är jag som är döden

Syke sinn med synthesizere.

CD: Bergman eller ei, Norge har med denne utgivelsen offisielt gått tom for gode så vel som brukbare bandnavn, og kan med hell gå over til bare å nummerere sine skarer av håpefulle platedebutanter. Nå kan det selvsagt at argumenteres for at Det är jag som är döden ikke er debutanter på ordentlig, siden de samme tre herremennene ga ut plate i 2003 under bandnavnet Flying Edward, men en ny inkarnasjon er fortsatt ny. Så hva har nykommerne å tilby? Psykose. Sine innfall av nynnbare synthpopmelodier til tross, er «Hey Space» en temmelig ubehagelig lytteropplevelse, full av skranglete dunkle lyder, galmannskor og mumling til seg selv. Hørt som helhet virker skiva som en skildring av et sinn på – eller over – randen av sammenbrudd, og med litt godvilje kan de strengt tatt dårlige tekstene leses som en hederlig uglorifiserende beskrivelse av psykiske lidelser.