Det radikale privilegium

68-ERNE: Norske radikalere har bedrevet mentalt hærverk på folkesjelen i over 30 år. Med en kultlignende overbevisning har de kolonisert den offentlige debatten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hvor ble det av nabokona? spurte Gro Harlem Brundtland i en av sine nyttårstaler. Sannsynligvis er hun nå i jobb som sosionom med ansvar for nabolagets sosial-psykologiske velvære. Og om nabokona fortsatt finnes - hun som titter frem mellom gardinene, ser etter barna og inviterer på kaffe - slipper hun neppe unna særlig mye lenger. For bare få år siden mente det offentlige barneombudet at også dagmammaer måtte underlegges de samme pedagogiske krav og reguleringer som barnehagene. Med andre ord: Nabokona må reguleres.

DETTE INNLEGGET dreier seg ikke om støtten til fjerne diktatorer fra en perifer krets rabiate radikalere på 1970-tallet. De blodige innslagene i venstresidens historie er for eksotiske eksesser å regne. Den virkelig innflytelsen ligger i måten radikalerne har kolonisert samfunnsdebatten på, og måten de har undergravet noen av de stolteste og viktigste prinsippene i den norske folkesjelen. Fortsatt styrer radikalerne samfunnets agenda. Nesten alle fremtredende opinionsdannerne har tilhørighet på venstresiden. Fra lærerne som skriver skolebøker og formidler kunnskapen til oppvoksende generasjoner, til journalistene og kommentatorene i pressen, til akademikerne og forskerne som legger premissene for samfunnsdebatten gjennom sine spørsmål og svar. Gjennom en myriade av organisasjoner og offentlige talspersoner, fra fellesorganisasjonen til sosionomer, barneombudet og Blindern, strekker deres mentale imperialisme seg. 68-erne og deres allierte har selve problemformuleringsprivilegiet. Sigurd Allern for media, Anders Heger og Kjartan Fløgstad i kulturlivet og Rune Slagstad i åndslivet, er de typiske representantene. Men listen over venstresideoffentligheten som aktivt bruker 68-ernes arv spenner videre. Halvor Elvik i Dagbladet, Hilde Haugsgjerd i Aftenposten, Bjørgulv Braanens politiske kommentarer, Erling Borgens og Jan Davidsens aktivisme. Til og med venstresidens liberalere som Alf van der Hagen og Bernt Hagtvet faller i fellen. Derfor vil de ikke forstå det som følger. De vil kalle det reaksjonært eller nyliberalt. De vil igjen søke tilflukt i sin favorittmyte: at nettopp de er samfunnets egentlige forfulgte minoritet. Høyresidens materialistiske kalkulatorkonger evner heller ikke å ta debatten. De er blendet av sin egen retorikk om at høyresidens viktigste kamp er å frigjøre markedet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer