Kommunevalget

Det radikale skiftet

Røde og grønne partier har stabil medvind. Høstens valg kan endre tyngdepunktet på venstresiden i norsk politikk, skriver John O. Egeland.

NYE TIDER: SV har ambisjon om å være navet på den rødgrønne siden av politikken: Et usekterisk venstreparti som kan kommunisere og samarbeide både med Ap, Sp, MDG og Rødt. På bildet: Partilederne Bjørnar Moxnes, Une Aina Bastholm, Audun Lysbakken, Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre under «Debatten» på NRK i januar. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
NYE TIDER: SV har ambisjon om å være navet på den rødgrønne siden av politikken: Et usekterisk venstreparti som kan kommunisere og samarbeide både med Ap, Sp, MDG og Rødt. På bildet: Partilederne Bjørnar Moxnes, Une Aina Bastholm, Audun Lysbakken, Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre under «Debatten» på NRK i januar. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Det er to og en halv måned igjen til kommune- og fylkestingsvalget, og snart eksploderer kampen om velgerne. Sjelden har så mye stått på spill i et lokalvalg. Det handler om den politiske makten i store og små lokalsamfunn, men resultatet vil ha betydning langt ut over det.

Mangelen på stabilitet og lojalitet blant velgerne er påfallende. På begge sider av blokkgrensen. Det innebærer at partiene har mye å hente på å føre en vellykket valgkamp. Vinnerne vil ha et forsprang til det neste oppgjøret som er stortingsvalget i 2021. Det kan endre det norske politiske landskapet slik vi har kjent det i flere tiår.

Styrkeforholdet på venstresiden er spesielt interessant. Det historiske hovedbildet har vært et allmektig Ap som etter svekkelser aller nådigst rakte hånda ut mot juniorpartnerne SV og Senterpartiet.

Nå er styrkeforholdet i ferd med å endres og bli mer komplekst. Senterpartiet traff en ny populistisk bølge og har svulmet opp til dimensjoner ingen kunne tenke seg for noen år siden. SV har kastet av seg regjeringsslitasjen og ligger stabilt rundt 7 prosent på meningsmålingene. MDG og Rødt er stabilt over sperregrensen og befinner seg rundt 5 og 6 prosent på gjennomsnittet av nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg (Pollofpolls).

Det innebærer at rundt en tredel av velgerne (33 prosent) foretrekker Sp, SV, MDG eller Rødt, mens ca. 25 prosent vil ha Arbeiderpartiet. Selvsagt er dette tall som i dag ikke støttes av signerte politiske kontrakter. Men de forteller likevel om en stor forskyvning i det politiske landskapet der de røde og grønne partiene (SV, MDG, Rødt) og Senterpartiet til sammen er betydelig større enn Ap.

Høstens valg vil også gjenspeile et særtrekk ved disse partiene: Sammen har de en nesten perfekt dekning når det gjelder by og land. Senterpartiet står uhyre sterkt i kommuner som har mindre enn 25.000 innbyggere, de tre andre har sin styrke i de større kommunene og i byene.

Det vil være uriktig å betegne dette politiske landskapet som en blokk eller en naturlig koalisjon. De indre motsetningene er betydelige, kampen om de samme velgerne hard, og de politiske egeninteressene sterke.

Ulike undersøkelser har vist at Miljøpartiet svært ofte (rundt 80 prosent) stemmer likt med SV og Rødt i Stortinget. Og at MDGs velgere har SV som førstevalg når det gjelder partier å samarbeide med. Etterpå følger Ap, Venstre og Rødt. På den annen side er det stor skepsis blant Ap's velgere om å sitte i regjering med MDG. I en undersøkelse gjort for Aftenposten i 2017, svarte 58 prosent at dette er noe de ikke under noen omstendighet kan tenke seg. Det kommunistiske Rødt er heller ikke en spesielt attraktiv partner for noen.

RØDT: Til tross for at Bjørnar Moxnes mener at det meste av AKPs politikk er ute av dagens Rødt, er det noe de tar med seg. Reporter: Mats Rønning. Video: Ingebjørg Iversen / Dagbladet TV Vis mer

Det er trangt på venstresiden fordi mye av politikken er overlappende. Det gjelder særlig miljø- og klimapolitikken, men også spørsmål knyttet til ulikhet, velferdsprofitt og arbeidsmiljø.

For SV er det livsviktig å få gjennomslag for partiets dobbeltgrep: Sammenhengen mellom en grønn omveltning og kampen mot Forskjells-Norge. En tydeligere grønn politikk skal skape profil i forhold til Rødt, mens den sosialistiske tradisjonen skal vise skillet mot det liberale MDG. Rødt vil på sin side betone forholdet til fagbevegelsen og industrien. MDG vil insistere på at partiets blokkuavhengighet er reell og en forutsetning for radikale endringer på miljøfeltet. Alle vil satse på å ta velgere fra Arbeiderpartiet.

Ingenting tyder på at de røde og grønne partiene vil miste hodet og gå løs på hverandre. Der er det lite å hente. SV har ambisjon om å være navet på denne siden av politikken: Et usekterisk venstreparti som kan kommunisere og samarbeide både med Ap, Sp, MDG og Rødt.

Ved høstens valg er det likevel MDG som mange steder kan bli toneangivende. Partiet har en storbypolitikk som trekker velgere, selv om det blir tyngre når større eller mer personlige spørsmål kommer opp. Livsstilspuritanisme og stans i all oljevirksomhet er fremdeles tungt å selge til velgerne.

For Arbeiderpartiet handler det kommende valget mest om å unngå katastrofale nederlag, helst oppnå et anstendig resultat. Det vil gi et pusterom fram til stortingsvalget og legge lokk på enhver diskusjon om ledelsen av partiet. En slik situasjon er nokså ydmykende for et parti som har styrt Norge gjennom det meste av landets moderne historie. Det er nye tider nå.

USOSIAL POLITIKK: SV-leder Audun Lysbakken advarer mot den politiske kometen Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) og sier at folk vil få en mer usosial politikk med FNB-innflytelse. Video og reporter: Mats Rønning Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.