«HUMMERSUPPERÅDET»: Det døper Dagbladets John Olav Egeland Trond Giskes nye næringslivsråd.
«HUMMERSUPPERÅDET»: Det døper Dagbladets John Olav Egeland Trond Giskes nye næringslivsråd.Vis mer

- Det rakner for den maktglade partyministeren

Giske sitter fast i kjendisfellen, skriver John O. Egeland.

DET ER INGEN NY illusjon å tro at rikdom og makt er et resultat av kunnskap og klokskap. Eller at ungdom og skjønnhet er speilbildet av en vakker sjel. Selv når vi vet bedre, er det lett å la seg rive med av den utstråling de rike og vakre sprer i offentligheten i porsjonspakker. Også i politikken kan komponert synlighet være mer effektivt enn substans. Da er det lett å havne i kjendisfellen der det glamorøst uvirkelige alltid triumferer over nøktern, usminket realisme. Er man i tillegg blitt kjendis for egen maskin, er det desto lettere å identifisere seg med de andre som har svart belte i champagnehopping fra fest til fest. Det er denne klisne verden næringsministeren har havnet i.

TROND GISKE ER EN effektiv maktpolitiker som vet å gjøre bruk av nye sosiale relasjoner og oppdatert teknologi. Selv om han har rukket å bli 43 år, liker Giske å framstå som statsråd for de unge og moderne, og som en handlingens mann. I et slikt perspektiv er det logisk at han konstruerer sitt eget supperåd som skal spre inntrykk av ung og rik dynamikk, men som ikke skal gi konkrete råd eller ha noen innflytelse. Det skal utveksle erfaringer og for øvrig være til pynt. Laget skulle toppes med Norges kronprins og en håndfull arvinger til milliardformuer, og fylles ellers opp med gründere, partyvenner og trendsettende ledere. Her er mye kapital, men ingen som representerer fagbevegelsen eller forskningen. Kjell Magne Bondevik gjorde seg selv til latter med Verdikommisjonen. Trond Giske har fått sitt eget hummersupperåd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KRONPRINSENS tiltenkte rolle som rådgiver i næringslivsspørsmål er det som har vakt mest oppsikt og forargelse. Oppdraget skal ikke ha vært klarert med statsminister Jens Stoltenberg, og det har i tillegg haglet med kritikk fra sentrale personer i Arbeiderpartiet. At Giske bokstavelig talt ville krone prosjektet, passer inn i et mønster. At det kongelige slott slukte agn, søkke og snøre, vitner derimot om en foruroligende mangel på dømmekraft. Selv den laveste lakei på parketten i Henrik Ibsens gate 1, vet at aktiv politikk er tabu for de kongelige. Kongelig politikk skal være symbolsk, hevet over partiene eller framføres på statsbesøk etter oppdrag fra regjeringen. Det ville være høyst upassende at landets tronarving ga regjeringen politiske råd som deltaker i en komité.

SAMTIDIG FINNES DET et mønster også her. Over tid har det blitt tydeligere og tydeligere at den unge delen av det norske kongehuset er smittet av det som i Sverige kalles Stureplaneffekten. Stureplan i Stockholm er området hvor adelige titler, nye penger, profesjonelle partyløver, sensasjonsforfattere og kongelige møtes over champagneglass og diskret striper med kokain. I Norge omgir de unge kongelige seg med en krets som er sammensatt av ung elite innenfor økonomi og kultur. Trond Giske er selv en del av denne kretsen. Kontakten med resten av folket skjer først og fremst gjennom offisielle oppdrag og private ferier. Alle som har forsøkt å småprate med de kongelige, vet at det ikke er anledningen for det spontane eller utfordrende. Kronprins Haakons planlagte deltakelse i Giske-rådet forsterker inntrykket av feilslått kongelig strategi, av større avstand til det egentlige folket. At slottet i går var nødt til å trekke kronprinsen fra utvalget, er i seg selv et varsel om at dagens kurs er helt feil.

DET ER SELVSAGT ikke noe å utsette på at politikere ber om råd. Politikerne bør be oftere om råd fra flere miljøer enn i dag. Skal dette ha noen mening, må rådene komme fra mennesker som har høy kompetanse, enten dette er opplevd og bearbeidet erfaring eller akademisk kunnskap og forskning. Oppdragene må være konkrete og få en plass i den politiske prosessen. Hvis ikke blir det hele rollespill og illusjonsmakeri.

TROND GISKE ER ingen hvem som helst i Arbeiderpartiet. Den dagen Jens Stoltenberg - frivillig eller ufrivillig - trekker seg som leder i partiet, kan det tenkes at Giske er venstresidas kandidat. I en slik situasjon vil han mest sannsynlig ha Jonas Gahr Støre som utfordrer fra sentrum/høyrefløyen. Spørsmålet nå er om leflingen med kongelig blod og arvemilliardene vil skade Giske permanent.

Mannens fascinasjon for den offentlige scenen og for pengenes og politikkens makt, kan bli det som feller ham.