Unge Venstre var en varm tilhenger av at moderpartiet skulle gå i regjering med Høyre, Fremskrittspartiet og KrF. Nå har Venstre-ungdommen holdt krisemøte og oppslutningen av regjeringspunktet er på et bunnpunkt, sier UV-leder Sondre Hansmark til Klassekampen. Han legger til:
- Enten så må en regjering der Venstre er med, kutte i utslipp, eller så kan vi ikke sitte i regjering.
Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at de norske klimagassutslippene øker, er en del av bakgrunnen. Legg til striden om bompengene og nederlaget i abortlovgivningen, og du holder Venstres hovedproblemer i hånden. Det gjør ikke saken enklere at klima- og miljøministeren heter Ola Elvestuen og kommer fra Venstre.
Oppslutningen om partiet er en katastrofe i seg selv. Flere meningsmålinger noterer Venstre på ett-tallet og uten sjanser til å bli representert på det neste Stortinget. Det bidrar til at spørsmålet om partiets lederskap også blir stadig mer betent. Flere forhold, bl.a. utskjellingen av partikollegaen Abid Raja, gjør at partileder Trine Skei Grande på ingen måte sitter trygt. Hun har dessuten hovedansvaret for at Venstre, stikk i strid med valgløftene, valgte å regjere sammen med Frp.
En ulykke kommer som kjent sjelden alene. Når et parti mister den indre fastheten får det flere utslag. Bakgrunnstallene for flere målinger viser at Venstre har lavest lojalitet blant velgerne av alle partier. På Stortingsmålingen som Norstat har gjort for Klassekampen og Nationen i mai, sier bare 29 prosent av Venstres velgere fra 2017 at de ville stemt på partiet igjen. Venstre-lederen later som om hun ikke er bekymret for det, og uttaler:
- Det blir jeg ikke stresset over. Venstre har velgere som er kravstore og har store forventninger til oss. Vi har også de yngste velgerne som må overtales hver gang.
Politisk er dette nesten en uutholdelig letthet. Ingenting er farligere for et parti enn at velgermassen smuldrer eller setter seg i bevegelse i andre retninger. Tendensen er dessuten liknende når det gjelder partiets folkevalgte. 62 (11.4 prosent) av partiets 545 kommunestyremedlemmer har hoppet av fra partiet den siste valgperioden. Det er høyest av alle partier. Frp følger tett etter med et frafall på 84 (9,4 prosent) av 890 representanter, ifølge tall fra Aftenposten.
Et av problemene i Venstres situasjon er at det mangler steder å hoppe, altså troverdige alternativer til Solberg-regjeringen. Å bryte alene ut nå, vil være et gedigent tap av ansikt og troverdighet. En åpen innrømmelse av at prosjektet var feil fra begynnelsen. Derfor er det mest sannsynlig at Venstre vil henge i skjørtene til Erna mens hun står til rors og prøver å få opp seilingsfarten. Unntaket kan komme om Frp oppnår så mye når det gjelder bompenger og svekkelse av de såkalte bypakkene, at Venstre ikke har noen annen mulighet enn brudd.
En god gammaldags floke
Frp har alltid vært regjeringens joker. Uten Frp kan ikke Høyre komme til makten. Uten Siv Jensen & Co. blir styringsevnen svekket og kontrollen over den politiske kursen mye dårligere. Regjeringens skjebne ligger derfor i hendene på Siv Jensen. Til gjengjeld sliter hun med et parti som er en trykkoker på grunn av bompengeopprøret.
Bompenger er skatt, attpåtil en skatt bilistene betaler igjen og igjen i en evig påminnelse om hvor dyrt det er å eie og kjøre bil. Derfor berører bompengene den innerste kjernen i Frp's politiske arvestoff: Nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep i vanlige menneskers hverdag. Miljø, klimakrise og grønn bypolitikk er sjanseløs mot bompenger. I Frp, vel og merke.
Alt dette gjør at Erna Solberg står overfor en overordentlig krevende oppgave. Hun må sy sammen en løsning som stagger opprøret i Frp og som samtidig er noenlunde spiselig for Venstre. Hvis Erna ikke klarer det, rakner regjeringen.
