Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Det rare været

Vårflommer er snart historie, men det blir bare våtere. Her er et langtidsvarsel, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Det har vært en nydelig vinter her på Østlandet. Brøytekanter så høye at man knapt kan huske maken. Skiføre i Marka utenfor Oslo, i alle retninger. Hytter som har druknet i snø.

Norge kler snø, ganske enkelt. Ved ankomst til Ullevålseter på en av disse helt idiotisk idylliske dagene i februar, hvor snøen hang fra alle trær og tak og gjorde den ikoniske skistua til et postkortmotiv fra 1950-tallet, syntes jeg det var på sin plass å ødelegge den gode stemningen med å servere en liten funfact:

«Tenk at dette kanskje er en av de siste vintrene i menneskehetens historie hvor det vil være så mye snø her oppe».

«Geir, ikke ødelegg dette». Kona er like sterkt rammet av angst for klimaendringene som meg, og svarte helt kaldt og rolig før vi gikk de siste metrene mot hytteveggen.

Snøvinteren vi nå har lagt bak oss har vært som en slags skoleavslutning. Koselig og moro, som vi omfavner for alt den er verdt - med en sorgmunter erkjennelse av at det snart er slutt og en annen, ukjent framtid møter oss. Det ble meldt om rekordomsetning av fjellhytter denne vinteren. De som har kjøpt, har kjøpt på topp - på flere måter.

På Varingskollen i Nittedal preparerte de i vinter en skiløype som ikke har vært kjørt opp på nesten 20 år. Det er ikke sikkert det blir gjort igjen.

Selv vårflommen som nå truer mange av de store vassdragene, har et slags nostalgisk skjær. Det er ingenting hyggelig med trusselen om kaos og vann i kjellere, men faktum er at vårflommene kommer til å ramme sjeldnere. Det blir varmere, mindre snø, snøgrensa kryper oppover og dermed blir det mindre snøsmelting om våren. Men selv om vårflommene kanskje blir en saga blott, flommer det over på andre måter.

Dette rare været vårt er i endring. Klimaendringene er her. Været denne vinteren har vært et unntak, en liten pause på veien mot en ny, norsk virkelighet.

ROR: Da glomma flommet over sine bredder ved Rena camping, bestemte Rena-guttene Ole og Andreas seg for å finne fram kameraet og en liten gummibåt for å ha det litt moro. Video: Emilie Rydning / Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Hvordan ser den ut? Statsmeteorolog Kristian Gislefoss ga et passende bilde på situasjonen under et seminar i regi av klimaforskningssenteret Cicero denne uka: Du må ha regndressen og vinterdressen hengende samtidig på plassen til ungene i barnehagen, hele vinteren.

Siden 1970-tallet har den globale temperaturstigningen i gjennomsnitt vært på 0,2 grader per tiår. Stigningen har vært enda mer brå i Europa - 0,35 grader per tiår. Legg til at temperaturstigningen i Arktis skjer dobbelt så raskt som gjennomsnittet, så tegner det seg et tydelig bilde at et dramatisk endret klima for Norge. På Svalbard har temperaturen vært over normalen i 89 måneder på rad.

Og når det blir varmere, blir det våtere. I alle fall for Norges del. Klodens skjøre og komplekse klimasystem sørger for mye fukt i atmosfæren akkurat her hvor vi bor. Høyere temperatur betyr at atmosfæren holder på mer vanndamp. 7 prosent mer per grad celsius, for å være helt nøyaktig.

Det er litt teknisk å mase om slike detaljer, men det er jo greit å vite akkurat hvordan været forandrer seg - og hvorfor.

Da skjønner vi også hvorfor Norge har fått sin første, selverklærte klimaflyktning.

Per Arne Manger er bonde og solgte nylig slektsgården Manger på Radøy i Nordhordland. 27 dager med regnvær i juni i fjor gjorde at han bare såvidt klarte å berge avlingen. Det kom på toppen av flere dårlige somre på rad. Til sommeren flytter han fra vestlandsværet til ny gård, og nytt klima, på Lesja.

Han vil være i forkant av klimaendringene, og det gjør han klokt i. Nedbøren kommer til å øke kraftig i Norge, det blir mer styrtregn og regnflommer. Hvis vi følger utviklingen kommer det til å bli dobbelt så mange dager med kraftig nedbør, og nedbøren som kommer vil være mer intens enn nå.

Å være bonde på Vestlandet kan komme til å bli for de spesielt interesserte.

WAKEBOARD: Vannstanden har steget flere steder i landet det siste døgnet. Mens noen kanskje ser på dette som en plage, har en gjeng i Nesbyen funnet sin måte å gjøre nytte av vannet. Video: Magnus Lindahl / Hallingdølen Vis mer

Som om det ikke var nok at det blir mørkere og mindre moro uten snø, er det også dyrt og kjedelig å forberede seg på den grå, regntunge framtida.

Norsk infrastruktur er ikke bygget for de økte nedbørsmengdene. Etterslepet på investeringer er enormt. For vann og avløpsnettet kan det koste 280 milliarder kroner å ta igjen det tapte over de neste 20 årene.

Vi møter altså ikke bare eldrebølgen. Vi møter også en bølge av regnvann og kloakk som ikke finner veien den skal.

Regnskyllene som skaper overvann, kaos og regnflom gir allerede årlige kostnader på 1,6 til 3,6 milliarder kroner, viser en utvalgsrapport.

I høringssvaret til denne rapporten skriver Finans Norge at det ikke er sikkert at forsikringsselskaper i framtida vil tilby forsikring til områder som blir rammet av kraftig og gjentakende overvann.

Det betyr i praksis at folk ikke kan bo der.

Og det var værmeldingen.