EKTE OG SANN: For oss nærmeste som har stått rundt Einar Gelius i disse dagene, har det vært rørende og bekreftende å se alle støtteerklæringene fra hele landet, skriver hans kjæreste «Solstrålen» i et åpent brev til Dagbladet. Hun er en av de omtalte i Gelius' bok.Foto: Scanpix
EKTE OG SANN: For oss nærmeste som har stått rundt Einar Gelius i disse dagene, har det vært rørende og bekreftende å se alle støtteerklæringene fra hele landet, skriver hans kjæreste «Solstrålen» i et åpent brev til Dagbladet. Hun er en av de omtalte i Gelius' bok.Foto: ScanpixVis mer

Det rause mennesket

«SEX I BIBELEN»: Sjikanen i forbindelse med Einar Gelius' gode og viktige bok er skammelig, mener hans kjæreste «Solstrålen».

|||FOR NOEN ÅR SIDEN kom filmen «Så som i Himmelen» av Kay Pollack. Mange har sett og hatt glede av den. Filmen handler om en verdensberømt dirigent som velger å trekke seg tilbake og reiser hjem til hjembygda si. Ei lita bygd, hvor han etter kort tid begynner å dirigere det lille kirkekoret.

De som har sett filmen, husker sikkert også presten i denne lille bygda. En prest som blir skremt av denne nye mannen som kommer og vekker liv og følelser i kirkekoret. For ikke bare blir det liv og farge i musikken, men også i de som synger. Presten mister kontrollen på bygdebarna sine.

HVEM KJENNER IKKE dette bildet av en prest, som forsøker å tøyle menneskers følelsesliv og seksualitet, men så viser han seg å være ganske så sexfokusert selv. For hva ser vi? Vel hjemme faller han på knærne ned i bønn og ber om tilgivelse for egne seksuelle tanker og ber Gud om å fri ham fra begjæret. Minuttene etter går han blindt forbi sin lengtende kone og finner frem en bok i bokhyllen, med et pornoblad gjemt inni.

Mange kunne smile gjennkjennende over bildet av denne presten, og enkelte kunne kanskje også tenke at «ja, ja, dette er noe som skjer på bygda og i ekstreme kristne miljøer. Latterlig, bra vi tross alt har kommet lenger.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

OG JAMMEN har vi ikke det. Vi har faktisk en prest som er villig til å lete i Bibelen etter tekster som handler om sekualitet, og attpåtil vise til egne erfaringer for å ikke virke hyklerisk, men ekte. Noe som burde gjøre ham både troverdig og modig.

Men den gang ei. Kristen-Norge er ikke klare, Dagbladet er ikke klar og folket følger spent med mens gapestokken forberedes og de geistlige og pressen toer sine hender.

Trist. Ufattelig trist.

OG HVA MED denne kvinnen, denne «Solstrålen»? Mens Einar Gelius forsøker åpent å formidle sine gode tanke og varme følelser for henne, blir hun fort hengt ut som en nåtidens Maria Magdalena. Hvem er denne mystiske solstrålen og hvordan kan vi finne henne for å få henne steinet, er reaksjonen.

MENNESKE FØRST, deretter kristen. Dette er noe Einar har forstått for lengst. Skal en gjøre seg både forstått og fortrolig med folket, må en fjerne avstanden som er laget gjennom århundrer. Ifølge kristenfolket er seksualiteten kun god under trygge rammer, oversatt: kun i ekteskapet. At antallet aleneboende i Norge har økt markant de siste 15-20 årene er de visst blinde for.

På den annen side står Einar Gelius, som mener Kirken hører folket til, akkurat som seksualiteten, det være seg i ekteskapet eller utenfor.

Det finnes god seksualitet, også utenfor ekteskapet. Det viktigste er å ville hverandre vel og å elske din neste som deg selv.
Gjør Kristen-Norge og Dagbladet narr av Einar, gjør de samtidig narr av folket. Jeg er personlig krenket på begges vegne.

HVEM SKAL FORTELLE oss hva det vil si å være en god kristen? For ikke å snakke om: hvem skal fortelle oss hva det vil si å være en god prest?

Den intellektuelle elite som sitter oppe på Teologisk fakultet? Svovelpredikantene? Den euforisk lykkelige og kjekke ungdomspresten fra drabantbyen? Eller kanskje Dagbladet?

Hvis poenget er å formidle Bibelen til menneskene, kjærlighetsbudskapet i den og fortellingene om Jesus, må en også tørre - og evne - å se hvilken tid vi lever i - og tåle å innse at menneskers erfaring av livet og det å elske er helt relevant for forståelsen av Gud som skaper. Det har Einar Gelius gjort, og slik favner han en langt større menighet enn veldig mange av sine kollegaer.

For oss nærmeste som har stått rundt ham i disse dagene, har det vært rørende og bekreftende å se alle støtteerklæringene som har kommet fra alle landets kriker og kroker.

FOKUSET FOR Einar Gelius har vært å vekke nysgjerrighet til Bibelen, få mennesker til å ønske å lese den og se at den favner så mye mer av oss alle, også seksualiteten. Å høre både taxisjåføren og ungdommer prate engasjert om Bibelen denne uken har vært gøy og befriende. Og det er folket Einar brenner for. Han er folkepresten, som nå har gjort seg enda mer menneskelig i det han har vært modig, åpen og stilt seg sårbar.

Folket på grasrota er glade i ham, og noen må være presten for dem også. Vi som kjenner ham, ser hver dag hvor genuint glad han er i kirken sin. Hvor mye han gjør for menigheten og lokalmiljøet, det være seg turer med gubbelaget eller alle de fine og nære samtalene med ungdommen på Vålerenga.

Einar er en varm, inkluderende og raus prest, og et godt menneske.

FOLK KOMMER langveisfra for å døpe barna sine i Vålerenga kirke. Par som ikke alltid kanskje står like sterke i troen, men er sterke i håpet, bestemmer seg for at skal noen mann fra kirken vie dem, ja da må det være Einar. Han favner bredere, dypere og høyere enn mange andre. Synd at det skal skape noe som helst annet enn glede for kirka.

Så får de kulturradikale og kristenkonservative ergre seg. Det er synd, de burde heller åpne opp og spørre om det kanskje er noe å hente hos denne mannen.

JEG HAR EN bekjent som sluttet å lese Dagbladet etter Tore Tønne-saken. Jeg for min del slutter å kjøpe Dagbladet etter Einar Gelius-saken og oppfordrer andre til å gjøre det samme. Gå istedet ut og kjøp både Bibelen og Einars bok, fryd dere og ønsk hverandre vel. God lesning.